Det er oss det handler om

Vi håper generell del kan handle om hvordan skolen i Norge kan samarbeide godt med oss elevene. Vi tror at vi finner løsninger for god undervisning, gode skoler og god skolepolitikk hvis vi elever, lærere og politikere snakker sammen på en likestilt måte.

Vi elever er glade for at vi kan bli inkludert i deres arbeid med å lage en ny generell del til læreplanen. Den angår jo oss . Vi som skriver dette blogginnlegget er elever i norsk skole i dag, og innlegget vårt er fra 3000 elever. Vi kaller oss SkoleProffer, fordi vi er proffe på norsk skole, vi vet hva som gir oss lyst til å lære og hva som gjør at vi trives. Vi sitter i klasserommet hver dag, og kjenner systemet på kroppen. Vi tenker at for å lage en god og nyttig  skole for oss må vi lyttes til.

Vi håper generell del kan handle om hvordan skolen i Norge kan samarbeide godt med oss elevene. Vi tror at vi finner løsninger for god undervisning, gode skoler og god skolepolitikk hvis vi elevene, lærere og politikere snakker sammen på en likestilt måte. Vi og dere voksne har jo mye kunnskap, men på hver vår måte. Hvis vår kunnskap skal bli tatt på alvor så må både voksne som jobber med skolepolitikk og lærerne se på oss som en ressurs. Vi ber om at generell del til læreplanen har et syn på barn og unge som skal gjelde for hver skole i Norge. Vårt forslag er: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt. De er like mye verdt som voksne. De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på alvor.

Dette må dere voksne være enige i for at vi skal kunne samarbeide. Det er fordi det er vanskelig for oss å si vår sanne mening og dele vår kunnskap med dere, hvis vi ikke kjenner ordentlig at vi blir tatt på alvor. Først da kommer vi med forslag vi virkelig tror på, og da blir det nyttig.

Samarbeid i klasserommet er viktig

For at vi skal lære godt trenger vi å få si noe om hva vi ønsker å lære, og hvordan vi skal lære det. Spør dere oss så blir vi mer engasjerte, og vi ser bedre poenget med hvorfor vi skal lære det. Vi tror at hvis vi samarbeider om temaene vi skal ha, så tar vi faget mye mer på alvor, og det setter seg bedre i hjernene våre.

Derfor håper vi at generell del kan skrive om hvordan samarbeid i klasserommet om hva man lærer og hvordan man lærer det skal skje i alle fag.

Husk at for at vi skal kunne lære godt så må det være trygt i klasserommet og inni oss. Derfor er det så viktig at trygghet blir en stor del av generell del, sånn at alle som skal jobbe som lærer vet at trygghet må jobbes med. Det som skaper trygghet er når lærerne spør oss hva vi skal gjøre sammen for å lage det trygt. Dette er den viktigste oppgaven til en lærer på starten av skoleåret. Da får både vi og læreren masse igjen resten av året.

Samarbeid på skolen er viktig

For mange kjennes det ikke som skolene faktisk vil samarbeide med oss. Vi blir spurt om mat i kantina, juleball, fotballturneringer og uteleker. Dette kjennes ikke som ordentlig elevsamarbeid. Vi tenker at skolene kan bli mye bedre hvis den tør å spørre om våre innspill. Vi ønsker å kunne gi tilbakemeldinger til lærerne, på måter som kjennes trygge for oss og for dem.

Det kan kjennes uvant i starten, så vi må sikkert øve litt på å si vår mening. Det vi ønsker oss er ikke å få viljen vår hele tiden, men å få gi innspill på viktige ting som skjer på skolen. Kanskje vi kan være med når det skal ansettes nye voksne? Eller vi kan spørres om råd hvis skolen skal pusses opp. Selv om det er godt ment, er det mange skoler som lages etter voksnes ideer om hva som er bra for barn. Da blir det ikke alltid det vi trenger.

Det kan være fint å få være med å snakke om hvordan vi skal ha det sammen på skolen, hva vi skal gjøre sammen som skole, og til og med hvordan skoledagen legges opp med start, slutt og friminutt. For mange er skoledagen ganske vanskelig lagt opp, og noen av oss går glipp av masse viktig undervisning.

Samarbeid om skolepolitikk er viktig

Når de som lager skolepolitikk lurer på hva elevene selv mener, så leser de Elevundersøkelsen. Dette er noe vi SkoleProffer over hele Norge er bekymret for. Det er synd at en undersøkelse som gis til alle elever i Norge ikke spør oss om råd til hva vi tenker kan gjøres klokere. Det er flere grunner til at vi ber dere som lager skolepolitikk i Norge om å bruke noe annet enn elevundersøkelsen når dere skal finne ut hva vi elevene trenger. Her er noen svar som går igjen blant mange om hvorfor Elevundersøkelsen ikke er så nyttig:

  • Mange av oss blir ikke forklart grundig hva svarene skal brukes til, da får vi ikke spesielt lyst til å svare
  • Hvis vi tror at svarene våre skal forandre skolen blir vi skuffet når det ikke følges opp etterpå. Skjer det en gang at læreren ikke følger opp svarene våre så mister mange av oss helt håpet på at det nytter å si fra.
  • Svaralternativene passer ikke alltid med spørsmålene, det gjør det vanskelig å svare godt og riktig for Mange synes ikke svarene blir helt riktige når vi må svare på en skala.
  • Det er ikke alle spørsmålene som vi kan svare på, for eksempel hvis vi aldri har besøkt helsesøster. Når det ikke går an å hoppe over spørsmål må vi av og til finne på.
  • Undersøkelsen er så lang at mange velger å svare tilfeldig for å bli fortere Noen lager mønster, noen svarer dårlig eller bra på absolutt alle spørsmål.
  • Vi sitter ofte sånn at andre elever kan se hva vi skriver. Det gjør det vanskelig og utrygt for mange å svare på om vi for eksempel blir mobbet.
  • Når alle får et eget brukernavn og passord er vi redde for at det ikke er anonymt, og vi svarer ikke ærlig i tilfelle det kan få konsekvenser for en.

Vi har mange gode forslag til hvordan dere kan få vite hva vi trenger uten å bruke skjemaer. Forslagene våre vil kanskje ta mer tid enn sånn undersøkelsen gjøres i dag, men vi er sikre på at dere vil lære mer om hvordan elever i Norge lærer og trives. Og dere trenger helt sanne svar for å lage en skole som funker for oss. Derfor håper vi at ny generell del skriver tydelig at elevenes stemme må tas helt på alvor når norsk skolepolitikk skal lages. En god start er å lage gode måter å invitere oss elever for å gi innspill til den nye læreplanen.

I dag er verdiene i norsk skole respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er veldig fine verdier, men for oss elever er det litt vanskelig å forstå hva det faktisk betyr og hvilke konsekvenser det har at dette er de grunnleggende verdier i skolen. Unge over hele Norge har blitt spurt av Forandringsfabrikken om hva vi synes er viktigst, og de svarene som går igjen er verdiene samarbeid, åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Vi håper dere kan skrive inn disse verdiene som det nye grunnlaget i generell del.

Åpenhet handler om at de voksne på skolen er åpne og ærlige om opplegget på skolen, hva som skal skje nå og hva som skal skje framover. De er nysgjerrige på elevene og vil bli litt kjent med oss. De forteller fra livet sitt, så vi kan bli kjent med dem. Når vi kjenner hverandre er det lettere å kjennes seg trygg i klassen.

Kjærlighet handler om at de voksne bryr seg om elevene og viser oss menneskevarme. De har varmt kroppsspråk med varme øyne og varm stemme. De bruker ord som gjør at barn kan oppleve trygghet. Med varme i bunnen kan voksne sette grenser og ha forventninger. Ikke alle av oss får nok kjærlighet hjemme, og trenger det veldig. Når vi kjenner at en voksen er glad i oss gir det respekt.

Det blir tryggere i klasserommet og roligere inni oss. Det kan hjelpe oss til å bli glad i andre og til å like oss selv.

Ydmykhet handler om at de voksne på skolen lytter, tror på barn og samarbeider. De viser oss at vi  er viktige og at barn er like mye verdt som voksne. De tar oss på alvor hvis vi prøver å fortelle noe som er vanskelig. De voksne tar hovedansvar for at vi har det bra på skolen. Når vi forteller noe vondt så viser de følelser og naturlige reaksjoner. De innrømmer feil, det gir respekt og gjør voksne menneskelige.

Vi har mye kunnskap om hva vi trenger, og alle barn og unge har en mening om livet sitt. Det er lurt at dere voksne spør oss om hva som virker og hva som ikke virker. Når vi får lov til å være med å bestemme gir det oss motivasjon og lyst til å lære. For at ny generell del skal føre til forandring, må vår kunnskap om hvordan skolehverdagen oppleves tas med og brukes med det største alvor. Ta gjerne kontakt hvis dere har noen spørsmål.

Innlegget er skrevet av SkoleProffene og Forandringsfabrikken, ved Mathilde, Mira, Zakaria og Herman.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *