«Alle vet jo at Sarah er ei lita hore!»

Homo, hore og jøde er fortsatt de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder. Vi trenger en generell læreplan som tør å ta tak i de utfordringene barn og unge anno 2016 faktisk møter.

Det har skjedd mye i Norge siden forrige generelle læreplan ble skrevet i 1993, både i klasserommene og i det samfunnet som møter elevene når skoledagen er over.

I dagens norske skole finner vi ulike religiøse minoriteter, flere elever som er to-språklige, nye roller for jenter og gutter og en større åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold. I tillegg har det vært en ambisjon om å tilrettelegge for elever med nedsatt funksjonsevne. Alle disse endringene gjør at skolen har nye verdiutfordringer. Jeg som Likestillings- og diskrimineringsombud skal jobbe for likestilling og mot diskriminering på alle disse områdene. Et nytt verdidokument er nødvendig for å møte utfordringene i skolen, men planen må være så konkret at det gjør en forskjell i elevenes hverdag. Vi må formulere den generelle lærerplanen slik at vi kan bygge bro mellom verdier og praksis. Målet er å leve våre verdier. Det er min hovedutfordring til kunnskapsministeren.

Noen grupper blir lett usynlige

La oss se på noen eksempler på denne typen utfordringer. I Meld. St. nr. 28. Fag, fordypning, forståelse, står det blant annet om verdigrunnlaget:

«Elevene skal utvikle empati og respekt for andre, og evne til å samarbeide og samhandle»

Verdien om empati og respekt krever av oss at vi faktisk ser alle grupper og tematiserer trakassering, hatytringer og fordommer i forhold til ulike elevers livssituasjon. En gruppe som ofte usynliggjøres er barn og unge med nedsatt funksjonsevne som utsettes for hets, trakassering og vold. Det er grunn til å anta at det er store mørketall på dette området, og at en konsekvens av dette er at temaet ikke er en del av generelle anti-mobbeprogrammer eller relevant undervisning i opplæringssektoren.

Trakassering og vold

Når det gjelder mobbing vet vi også at mange av mobbeprogrammene ikke klarer å ta inn tematikken om seksualisering og seksuell trakassering på en god nok måte.

Jeg er bekymret for at ulike kjønns- og seksualkulturer blant unge ser ut til å fremme seksuell vold og trakassering, blant annet knyttet til russetiden. Det er lite kunnskap om hva som forårsaker denne utviklingen, og hvordan det preger oppfatninger om kjønn og seksualitet, og relasjonen mellom gutter og jenter. Innholdet i seksualundervisningen i grunnskolen og den videregående skole møter ikke disse utfordringene godt nok.

Den teknologiske utviklingen åpner nye arenaer for å utøve mobbing, vold og trakassering. Skadevirkningene av digital trakassering og vold kan være like omfattende og alvorlige som ved fysisk vold. Volden kan dessuten gå fra fysisk til digital vold, og fra digital utpressing til fysiske overgrep. Digital vold omfatter hatytringer, kollektiv trakassering og trusler, digital «stalking», tyveri av identitet, «creepshots», bilder med tekster som fremmer forherligelse av kjønnsbasert og seksuell vold, uønsket spredning av filmer og bilder med seksuelt innhold, hevn-porno og porno uten samtykke. Dette må møtes, også i skolen.

Dagens ungdom har potensiale til å formulere, diskutere og behandle kompliserte spørsmål om mellom-menneskelige forhold, men det forutsetter at skolen stålsetter seg for å peke ut de vanskelige spørsmålene og tematikkene.

De vanskelig temaene krever noe mer og noe nytt

«Opplæringen skal gjøre elevene i stand til å møte livet både sosialt, praktisk og personlig. For at barn og unge skal mestre livet, trenger de å utvikle et positivt selvbilde som åpner for muligheter og valg.». (Meld. St. nr. 28. Fag, fordypning, forståelse).

I dag behandles seksualitet på mange skoler mest som forplantningslære. Vi lærer ungene våre å beskytte seg mot sykdommer og uønskede graviditeter. Det finnes lite plass på timeplanen til å snakke om hvordan flørting, seksualitet og forhold kan bli en trygg og god opplevelse for alle, uansett kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Vi snakker lite om seksuell trakassering og kroppspress, om å spre nakenbilder på nett og om hjelp til å forstå og respektere hverandres grenser. Og hva betyr det at alle elever har tilgang på porno hver eneste dag?

«Det vanskeligste faget har ingen timer», skrev Rita Helgesen, leder i Norsk lektorlag på denne bloggen for et par uker siden. Der er hun i kjernen av problemet, slik jeg ser det.

Verdibasert holdningsarbeid er som alt annet arbeid: Skal du oppnå resultater må du gi det kraft, du må prioritere det, og du må vite hvordan du skal få det til i en travel hverdag. Et verdidokument som den generelle læreplanen kan inneholde så mange fine verdier og formuleringer man bare vil. Men dersom verdiene ikke følges opp med en prioritering og en metodikk som gjør det mulig for skolene å ta dem inn i den praktiske skolehverdagen, har den liten verdi.

Jeg er ikke i tvil om at Norge har noen av verdens beste lærere. Lærere som virkelig ønsker at elevene skal ha samme muligheter til å vokse, lære og trives, uavhengig av hvem de forelsker seg i, hvilken funksjonsevne de har, hvilken religion de bekjenner seg til og hvilket land foreldrene deres kommer fra. Gi dem en generell læreplan som hjelper dem å gjøre det i praksis, ikke bare et dokument med fine ord i. Det er gjennom å legge til rette for handling og praksis at vi kan realisere verdiene i klasserommet, i friminuttene og på skolen.

God jul!
Hilsen Hanne Bjurstrøm
Likestillings- og diskrimineringsombud

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *