Om å la barn og unge innta førersetet på vei mot framtida

Kommunene ønsker en skole som bidrar til at barn og unge kan oppleve at de er med på å sette retning for framtiden. Vi ønsker oss en skole der elevene opplever at de får kompetansen de trenger for å definere hva framtiden kan være og kompetanse til å komme dit de ønsker. Vi ønsker en generell del som bygger bro mellom formålsparagrafen og fagplanene.

Om livsmestring i formålsparagrafen:

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong».

Gjennom arbeid med fagene skal elevene oppleve at de tilegner seg kompetanse som gjør dem i stand til å mestre medgang og motgang. Økt kompetanse handler om at elevene tilegner seg ny kunnskap og får utviklet sine holdninger og ferdigheter. Evnene elevene har med seg løftes fram som deres særegne ressurser.  Livsmestring kan elevene tilegne gjennom arbeid med fagene når det legges opp til oppgaver som har en undersøkende tilnærming der det er lov å prøve og å feile for å skaffe seg ny lærdom. Læringsarenaer som stimulerer til ulike samarbeidsmåter kan beskrives i læreplanens generelle del i lærerplanen. Mestringstro er viktig for å oppleve livsmestring. Barn og unge må oppleve mestring i møte med fagene, og arbeidet med fagene må organiseres i arbeidsmåter som stimulerer til mestring av relasjonelle ferdigheter. Læring handler om å bevege seg ut av komfortsonen, og når elevene opplever at de klarer å tilegne seg ny kompetanse – alene eller i fellesskap med andre – øker troen på at de mestrer både motgang og medgang.

Om mangfold i formålsparagrafen:

«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane….Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.»

Vi ønsker oss en generell del som løfter fram mangfold som en verdi. Rammene for hva som er normalt, kan med fordel utvides? I et mangfoldig samfunn må alle utfordres på raushet, på å se hva som skal til for å etablere og ta vare på gode og sunne relasjoner. Det må være fokus på å kunne definere hvem du er og stå opp for seg selv og å kunne sette sine egne grenser. Mennesker som lever i et mangfoldig samfunn må evne å ha relasjoner til annerledestenkende. Den generelle delen kan gjerne beskrive at i demokratisk organiserte samfunn er enkeltindivider en del av en større helhet. Vi står i relasjon og avhengighetsforhold til hverandre og må kunne gi og ta i mot.

Om samskaping og medborgerskap i formålsparagrafen:

«Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»

Vi ønsker oss en generell del der begrepene samskaping og medborgerskap løftes fram som gjennomgående arbeidsformer. Vi beskriver ofte framtida som noe vi ikke vet noe om. Vi mener at det er viktig at elevene får en opplevelse av at de kan være med å sette retning for hvilken vei samfunnet skal ta. Da må de trenes i å medvirke, og de må få en opplevelse av at deres innsats som innbygger i en kommune betyr noe. De må oppleve at det de gjør har en verdi. Samskaping er et begrep som fokuserer på interaksjon, deltakelse og felles problemløsning mellom alle aktørene i skolesamfunnet. Samskaping er en aktiv prosess som fordrer involvering av alle parter fra sitt unike ståsted. Begrepet fremhever på en god måte at alle er med og skaper kvalitetene i læringsmiljøet. Dette mener vi er viktige elementer som også kan bidra til livsmestring. Skolen kan være mer offensive og vise hva elevene har mulighet til å påvirke direkte og hva de kan påvirke indirekte.  Elevene må oppleve at de får tillit og at de kan gi tillit. Barn og unge skal oppleve at de sitter i førersetet i sine liv. Troen på framtiden er viktig for psykisk helse.

Én kommentar til “Om å la barn og unge innta førersetet på vei mot framtida

  1. Ja! Dette får vi til når vi fokuser på entreprenørskap som læringsstrategi i alle fag! Dette gir en bedre kobling mellom formål og kompetansemål, mer likevekt mellom kunnskap og ferdigheter, mer vekt på generell del av læreplanen inn i fagene, mer balansering av teoretiske og praktiske metoder, kontinuerlig øving av entreprenørielle kompetanser (kompetanser elevene trenger i et (framtids)samfunn i rask endring, – og kanskje viktigst av alt; elevene får en motiverende skolehverdag! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *