Generell del og entreprenørskap

Kunnskapsministeren spør, og svarer klokelig ja på om skolen trenger en ny generell del av læreplanen. Den generelle delen av læreplanen slik den nå foreligger er svært omfattende og tar inn i seg hele formålet for norsk grunnskoleutdanning, intet mindre. Vi skal på ingen måte forsøke å mene noe om alt i dette innlegget, men ønsker å peke på noen områder vi synes er viktige.

Den generelle delen er et dokument som beskriver samfunnsoppdraget til lærerne og verdigrunnlaget til Norges befolkning godt. Likevel mener vi den generelle delen av læreplanen bør justeres og tilpasses virkeligheten i dagens skole. Med Kunnskapsløftets økte fokus på og konkretisering av læringsutbytte har avstanden mellom Generell del og de spesifikke læreplanene blitt for stor. I dag står vi overfor et valg om en skal tilpasse og konkretisere den generelle delen av læreplanen, eller om man skal ta med seg mere av den generelle delen inn i de fagspesifikke læreplanene og gjøre disse mere fleksible.

Ungt Entreprenørskap mener ja takk, begge deler. Vi mener at den generelle delen av læreplanen skal våge å være konkret når vi diskuterer hvilke kompetanser (Sten Ludvigsen beskriver kompetanser godt i sitt blogginnlegg) vi skal utruste dagens unge med når de skal møte og skape fremtidens samfunn. Den fjerde industrielle revolusjon, det grønne skiftet, demografiske endringer og livet etter oljen er dagens og morgendagens største utfordringer om vi tar utgangspunkt i den kunnskapen vi har i dag. Men vi må også vektlegge kompetanser som kan møte utfordringene vi ennå ikke ser konturene av slik Else Berit Kyte, kommunalsjef oppvekst i Voss kommune presiserer i sitt blogginnlegg.  Utdanningssystemet må forberede elever på et liv der de ser at de har mulighet til å være aktive medskapere av fremtiden.

Vi bruker samlebegrepet entreprenørskapskompetanse om de overordnede og universelle kompetansene vi mener er nødvendige for at dagens unge ser muligheter til å påvirke samfunnet og være med på å skape verdi for andre, kulturelt, økonomisk og sosialt:

  • Omverdenkompetanse kan forstås som kunnskap om og forståelse av verden rundt oss lokalt og globalt
  • Kreativitets- og innovasjonskompetanse hvor førstnevnte er evnen til å se muligheter og skape idéer individuelt og i samspill med andre, mens innovasjonskompetanse er å ta disse idéene i bruk.
  • Handlingskompetanse kan beskrives som evne og lyst til å ta ansvar for aktiviteter og oppgaver, samt løse, iverksette og realisere aktivitetene og oppgavene innenfor en bestemt kontekst.

Samtidig er dette kompetanser det er mulig å konkretisere og ta med seg inn i de fagspesifikke læreplanene, hvor man kan spille på de enkelte skoler og læreres erfaring, kompetanse og egenart når en velger metode og vurdering.

Vår erfaring er at utdanningen må legge til rette for læring som inneholder verdiskaping, erfaringslæring, kreativitet, samarbeid mellom skole og lokalsamfunn og tverrfaglighet for å oppnå disse kompetansene.

Legger man til rette for dette allerede i Generell del av læreplanen, slik stortinget ba om i sin behandling av Stortingsmelding 28, vil man gjøre denne til et konkret arbeidsverktøy som også vil være lett å kjenne igjen når en skal begynne arbeidet med de fagspesifikke læreplanene. Vi stiller likevel spørsmål til om det er mulig, og formålstjenlig, å måle verdiene vi finner beskrevet i formålsparagrafen og Generell del. Entreprenørskapskompetanse, skaperkraft og kreative evner kommer nemlig til syne på forskjellig måte fra person til person. Derfor bør den Generelle delen være overordnet og legge premissene for undervisningen, slik at vi sikrer at disse kompetansene får et fritt spillerom i skole og samfunnsliv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *