Demokrati og medborgerskap i ny generell del og læreplaner for fag

Departementet ønsker å fornye generell del og læreplanene for fag. Statsråden skriver i denne bloggen at ambisjonen er å gjøre skolens verdigrunnlag aktuelt i alle fag og i alle timer. Han skriver videre at skolen skal gjøre mer enn å undervise om demokrati, i skolen skal elevene også få delta og medvirke. Denne understrekingen av hva demokrati i skolen skal være er viktig, særlig fordi det er mye som tyder på at norske elever først og fremst lærer og kan veldig mye om demokrati, men i mindre grad får erfaringer med å praktisere demokrati og demokratisk medborgerskap i skolen.

Når grunnleggende verdier som demokrati og medborgerskap skal implementeres og aktualiseres i fagene og skolens praksis er det en forutsetning at delene i læreplanverket henger logisk sammen. Skolens mandat er formulert i formålsparagrafen og understreker verdier som støtter opp om menneskerettighetene og demokratiet som politisk styreform. Generell del kan, ideelt sett, fungere som et bindeledd mellom formålsparagrafen og fagplanene. Den fungerer ikke helt slik i dag, kanskje først og fremst fordi det er ulike demokratiforståelser i de ulike delene av læreplanen. Formålsparagrafen kan beskrives som menneskerettslig, visjonær og ideell; generell del bygger på en tykk demokratiforståelse og er opptatt av det vi har felles, for eksempel tradisjoner og kulturell egenart; mens LK06 er basert på en tynn demokratiforståelse som vektlegger kunnskapstilegnelse og kompetanseutvikling som avgjørende for elevenes deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. I dagens læreplanverk er dette en svakhet, særlig samfunnsmandatet kommuniseres sprikende og uklart, og det blir vanskelig for lærerne å få en klar forståelse av hva læreplanen egentlig pålegger dem. Undersøkelser vi har gjort viser at lærere fortolker mandatet forskjellig, og konsekvensen er at vektleggingen av demokrati og medborgerskap er ulik fra skoleklasse til skoleklasse. Når vi tar i betraktning at dagens demokrati er stort, komplekst og vanskelig å navigere i kan dette få uheldige følger for elevene som skal tilegne seg demokratikompetanse. Nå får elevene variert opplæring avhengig av hvilke lærer de har og hvor mye læreren kan om demokrati og demokratiopplæring.

En viktig funksjon for ny generell del blir derfor å klargjøre hva vi legger i demokrati og medborgerskap. En annen funksjon er å tydeliggjøre demokratimandatet på en måte som peker i samme retning som fagene og dermed får konsekvenser for opplæringen. Demokrati og medborgerskap er begreper som kan gis mange fortolkninger. I norsk skole har vi tradisjonelt bygget på en demokratiforståelse som er både sosial og liberal. Det sosiale handler om skolens utjevningsmandat; fellesskolen som skal sørge for at alle har de samme mulighetene. Det liberale kan oversettes med det vidsynet som artikuleres i formålsparagrafen. I læreplanene for fag formidles disse verdiene gjennom formålet for faget, og i klasserommet gjennom lærerens praksis, lærebøkene og valget av hvilke kunnskap elevene skal tilegne seg i skolen.

Demokrati og medborgerskap henger også sammen med den demokratiske praksisen. Den uttrykkes blant annet i hvordan skolen fungerer som institusjon, organiseringen av skolehverdagen, fagseleksjon, forventningene til elevene, elevsynet og hvordan elevene vurderes. Det blir derfor helt sentralt at den demokratiske praksisen knyttes til en demokratifortolkning, og at dette gjenspeiles i læreplanene for fag. Det kan innvendes at det ikke er mulig å lage en definisjon på hva demokrati er ettersom demokratiet er i stadig utvikling og at det er en direkte sammenheng mellom demokratiet og de medborgerne som sammen utgjør dette. Dette er et av skolens paradokser når det gjelder demokratiopplæring, elevene skal lære å støtte opp om demokratiet samtidig som vi ønsker at de skal utvikle evne til kritisk å ta stilling til det samfunnet de er en del av. Dette er en innvending en bør være bevisst når den Generelle Delen og læreplanene for fag skal revideres. Måten å møte dette paradokset på er å videreutvikle det sosiale og liberale og holde på ambisjonene om å ha en skole som inkluderer alle. Det betyr kanskje at vi i større grad må tenke utenfor det som i dag heter felles referanserammer i Generell Del og heller forsterke betydningene av det mangfoldige fellesskapet (se også Foros’ innlegg) Norge har blitt.

Ludvigsen-utvalgets forslag om fordypning i fagene er et godt utgangspunkt for å knytte det faglige sterkere til det demokratiske. Alle fagene i norsk skole er fag som er viktige for demokratisk deltagelse. Det betyr ikke at alle elevene kan bli like god i alt, men det gir kanskje mulighet for flere elever å tilegne seg grunnleggende faglig kompetanse. I tillegg åpner dette muligens for at flere lærere gis anledning til å utvikle sin egen pedagogiske faglighet, for eksempel ved at det gir mer tid til å variere opplæringen med alternative undervisningsmetoder. Elevgenerasjonen er kreativ, skapende og innovativ, mange elever har bred kulturell og språklig kompetanse, og mange er opptatt av estetiske, musikalske og kunstneriske uttrykksformer. Veldig ofte skiller elevene mellom det som skjer i skolen og det som skjer etter skoletid – i stedet for å bringe ungdomskulturen inn i skolen. Dette kan føre til at vi går glipp av perspektiver og ideer som er nytenkende, innovative og utviklende. Det kan også føre til at det som skjer i skolen, inkludert demokrati og medborgerskap, ikke gir mening for elevene og derfor ikke oppleves som relevant for dem.

I Generell del og læreplanene for fag bør det fremkomme en klar demokratisk ambisjon som inkluderer alle. Lærerne må få tid og anledning til faglig dybdelæring som forankres i tydelige demokratiske verdier. Disse verdiene må få relevans for det elevene driver med i sitt daglige liv, både i og utenfor skolen.

Én kommentar til “Demokrati og medborgerskap i ny generell del og læreplaner for fag

  1. Denne masteroppgaven av Guro Nordvik har mange referanser til ditt eget arbeid med demokratiforståelse, Janicke Heldal Stray, og utdypet for meg hva som menes med «tykk» og «tynn» demokratiforståelse: https://www.ntnu.no/documents/142548/1262838341/MSAMF_Guro+Nordvik.pdf/ae508b2a-c432-49ad-9c6d-7ea91c1a898d

    Fra oppgaven: «Når opplæringen til demokratisk medborgerskap i læreplanen begrenser seg i all hovedsak til å gi en opplæring om demokratiet, må det være berettiget å spørre hvordan skolens samfunnsoppdrag skal opprettholdes.»

    På et tidspunkt ble klasserådstimen i grunnskolen, som var det naturlige møtepunktet for å faktisk øve demokrati, brukt til å «finansiere» valgfag. I tillegg gjør den liberalistiske «friheten» som ligger i strenge kompetansemålspraksis at det er mindre rom for elevene til selv å sette seg mål og jobbe kreativt mot desse. «Alt» må forsvares med henvisning til kompetansemål, slik at vi har fått et helt betinget frihetsrom, et frihetsrom der demokratiet på ingen måte har optimale vekstvilkår.

    K06 har gitt demokratiopplæring litt ringere vilkår, og det er å håpe på at dette kan bli utlignet når «demokratiforståelse» blir et fagovergripende tema. Utlignet kan det i midlertid først bli når elevene har reell påvirkning i mer enn å dekorere klasserommet til ferieavslutninger og velge tillitselev. Demokrati må inn i læringsarbeidet, og myndiggjøre elevene på en bred front. Om generell del blir «for snill» på dette punktet, utfordres ikke den stramheten og sneverheten som er i å blindt følge kompetansemålsplanen. Demokrati og medborgerskap må som et overordnet formål i Generell del kunne rettferdiggjøre langt friere faglig og pedagogisk praksis enn det K06 legger opp til i sine matriseforståelser av ferdigheter og enkeltkompetanser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *