– Fordi elevene fortjener det

I Hernes’ vakre versjon av skolens verdigrunnlag vinkles generell del ut fra begrep som ”opplæring” og ”oppfostring”. De fungerer bra i sin kontekst, men er de de riktige begrepene å bruke i en ny generell del?

Hernes’ generelle del kan oppfattes som et uttrykk for den store oppdragerens – de ansvarlige og verdibevisste voksne i skolesystemet – fromme ønsker om hva som skal vektlegges i utdanningen og danningen, slik at barn og unge får en bedre verden å overta når de blir voksne og kan bestemme. Men bare for å få det avklart med en gang – jeg synes virkelig at Hernes’ uttrykte verdigrunnlag i gjeldende generell del er flott.

Likevel mener jeg altså at læreplanens generelle del må fornyes, fordi Hernes’ versjon er preget av et læringssyn, eller heller et opplærings- og oppfostringssyn, som gjør eleven til et passivt objekt, og der perspektivet i stor grad (men ikke helt gjennomført) er å forberede barn og unge på et voksent liv.

I innledningen til dagens generelle del står det eksempelvis at ”Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats… Den må utvikle de evner som trengs … Den må lære de unge å se framover … Den må venne dem til å ta ansvar … Opplæringen må spore den enkelte til driftighet …”

Ny generell del vil vinne mye på å gjøre barn og unge til et aktivt subjekt, der ny forskning om elevens aktive medvirkning i egen læring og danning utgjør grunnlaget når verdigrunnlaget i formålsparagrafen skal integreres i nye læreplaner.

Barn og unge i Norge vet overraskende ofte best hva som er ”barns beste” (fra FN’s barnekonvensjon). Ny generell del bør derfor formuleres slik at barns og unges egen forståelse av de store sakene i formålsparagrafen blir tillagt stor nok betydning.

En kanadisk undersøkelse, gjennomført på videregående skole  Albertaprovinsen, viser at unge er opptatt av de store sakene på sitt eget stadie i livet. Elevene uttrykker blant annet at de i sin skolehverdag ønsker å få løse reelle problemer, få bruke kunnskapen sin i meningsfulle sammenhenger, kunne gjøre en forskjell i verden, bli respektert, erfare hvordan fagområder henger sammen, lære av og med hverandre og i interaksjon med nærmiljøet, ha tilgang til ekstern faglig ekspertise, få mer tid til dialog og samtale med hverandre, ha personlig tilknytning til lærer, jobbe med oppgaver knyttet til det virkelige liv, ha anledning til hyppig elevsamarbeid, få mulighet til å velge mellom ulike typer arbeidsoppgaver og vurderingsformer, og få utfordringer som passer til sine interesser og utviklingsnivåer.

Hovedpoenget mitt er derfor å endre vinklingen i generell del av læreplanen fra begrepene ”opplæring” og ”oppfostring” til ”elevmedvirkning” og ”livsmestring”. Fordi elevene fortjener det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *