Derfor trenger vi mer økonomiopplæring i skolen

Econa har gjennomført en befolkningsundersøkelse om personlig økonomi. Den viser at det er betydelige kunnskapshull i befolkningen og at det er sammenheng mellom kunnskapsmangel og økonomiske problemer. I tillegg er det stor misnøye med økonomiundervisningen i skolen, spesielt blant de yngre.

Når vi ser denne sammenhengen, er det ekstra betenkelig at bare 10 prosent opplever opplæringen innen personlig økonomi i skolen som bra eller svært bra, ifølge undersøkelsen, som ble gjennomført av NyAnalyse og Norstat blant drøyt 1000 personer i hele Norge. Misnøyen er spesielt sterk blant de yngre, som har de ferskeste erfaringene med skolen.

Mange mener mye om hva som er viktig i skolen. Men når det gjelder økonomi, er det ikke bare viktig, det har også blitt mye viktigere enn det var før.

Historisk sett er det ikke lenge siden de fleste av oss produserte vår egen mat. Kolonialbutikken solgte kun eksklusive varer fra koloniene. Pensjonssparing var å få mange barn og legge unna litt penger i madrassen. Hadde vi penger i banken kledde vi oss i våre fineste klær når vi gikk for å be om uttak. Kredittkort eksisterte ikke, og bare konger gikk i luksusfella.

I dag er bildet et annet. Hver dag møter vi kompliserte og avgjørende økonomiske valg som våre foreldre og besteforeldre aldri kunne drømme om.

La oss begynne med ungdommen: Kravene til utdanning øker og påvirker i stadig større grad senere inntekter. Dette gjør at det er viktigere enn noen gang å velge riktig og fullføre utdanningsløpet.

Så er det ut i arbeidslivet: Stadig flere av oss vil ha mange ulike arbeidsgivere, og kanskje også være vår egen arbeidsgiver. Her er det mange fallgruver. Jobbsikkerheten blir dårligere. Du må kanskje selv ta stilling til ting som forsikring og pensjon, og du trenger sannsynligvis en buffer for å håndtere uventet inntektsbortfall.

Pensjon er en sak for seg selv. Den som hadde pensjon tidligere, hadde normalt en ytelsespensjon, altså en garantert andel av inntekten i pensjonstiden. Nå har stadig flere innskuddspensjon, hvor avkastningen kommer an på utviklingen på børsen, og på dine egne investeringsvalg.

Lån har de fleste av oss. Også her er valgene uendelig mange flere enn før. Når det gjelder boliglån, er rammelån uten krav til nedbetaling blitt stadig vanligere. Det kan være et godt tilbud, men det fjerner den tvungne sparingen som lå i avdragene på et normalt lån.

Og så har vi de enda farligere lånene, kredittkort og forbrukslån med svært høy rente. Slike lån er nå tilgjengelige over alt og roter dessverre til økonomien for mange av oss.

Det er ikke bare lån som er blitt mer komplisert. Spareprodukter så eksotiske at en finansprofessor ikke ville ha hørt om dem for et par tiår siden, er nå tilgjengelige for oss alle. Vi kan med et par tastetrykk foreta risikable veddemål på for eksempel utviklingen i råvarepriser, valutaer eller aksjeindekser.

Vi ser også fremveksten av «peer to peer lending», eller «kompislån» på norsk, altså at andre enn banker låner penger direkte til låntakere. Samtidig reiser Bitcoin og andre såkalte «blockchain»-teknologier grunnleggende spørsmål om hva penger egentlig er.

Innholdet i skolen speiler samfunnsutviklingen. Det er mindre salmevers og latin i dagens skole. Den stadig mer kompliserte økonomien vi står overfor må også påvirke hva vi lærer i skolen.

Én kommentar til “Derfor trenger vi mer økonomiopplæring i skolen

  1. At dette har en plass i reviderte læreplaner er en god ide, som en del av det fagovergripende temaet «livsmestring», men at det skal hamres ut så veldig spesifikt i en nyskrevet Generell del av læreplanen som det beskrives i denne teksten, ville i mine øyne se litt rart ut. Men som sagt: en god og mangefasettert kompetanse å få inn i de mer konkrete læreplanene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *