Skolens samfunnsoppdrag krever mer enn et kunnskapsløft

Vi lærere skal kort fortalt utføre opplæring til demokrati. I henhold til Opplæringsloven, og læreplanens generelle del, skal vi oppdra og utdanne demokratiske medborgere. Alle lærere skal fremme demokrati, stimulere til aktiv deltakelse og formidle et felles verdigrunnlag – i alle fag. Et oppdrag jeg svært gjerne vil lykkes med. Slik jeg ser det kan en ny læreplan bidra til dette.

Etter et Kunnskapsløfte med stort gap mellom fagplaner og generell del, er det nødvendig at den førende delen tydeliggjøres i resten av læreplanverket. Skolens samfunnsoppdrag, dens verdigrunnlag og formål, må avspeiles og forankres i fagplanene. Skoleledere, lærere og lærerutdannere må kunne anvende fagplanene med et integrert samfunnsoppdrag. Planene må fremme demokrati, slik at vi lærere får i oppgave å gjøre det samme. I tråd med dette understreker Stortingsmelding nr. 28 (2015-2016) at læreplanverket må henge bedre sammen, slik at skolens verdigrunnlag og brede formål får større betydning for skolens praksis.

Kunnskapsministeren skriver også at man vil gjøre skolens verdigrunnlag aktuelt i alle fag og i alle timer. Videre skriver han at han ønsker en generell del som viser skolens og den enkelte lærers store og viktige samfunnsoppdrag. Slik jeg ser det viser dagens generelle del nettopp dette. Det som må fornyes er derimot formål med fagene og kompetansemålene. Her må den generelle delen tydeliggjøres og forankres. Fagplanene må gjenspeile skolens samfunnsoppdrag – både kunnskapene, verdiene og ferdighetene. Med andre ord: fagplanene må legge til rette for opplæring om, for og gjennom demokrati.

I min studie (masteroppgave) av grunnskolelærerutdanningens bidrag til grunnskolens samfunnsoppdrag (det jeg i studien kaller demokratiopplæring) kom det frem at flere lærerutdannere, ved en større institusjon, i stor grad er usikre på de ulike fagenes ansvar for samfunnsoppdraget. Studentene viser derimot vilje og forståelse ovenfor samfunnsoppdraget, men usikkerhet omkring utførelsen og i hvilken grad de opplever å ha blitt kvalifisert. Dersom en stor andel lærerutdannere i liten grad opplever at deres fag har ansvar for skolens overordnede formål, vil det kunne resultere i nyutdannede lærere som ikke opplever seg rustet til å utføre skolens lovpålagte ansvar. Hvordan skal man da kunne utføre demokratiske prosesser i klasserommet, eller formidle demokratiske verdier gjennom undervisningen?

Kunnskapsløftets kompetansemål har vært utgangspunkt for arbeidet med lokale fagplaner, årsplaner og undervisningsopplegg, de har blitt målt og vurdert – i hele ti år. Føringene for at morgendagens medborgere skal mestre egne liv, og deltakelse i samfunnet, må bli en del av  verktøyet som kontinuerlig blir brukt i skolen. Den generelle delen må integreres slik at innholdet ikke tas for gitt, eller blir glemt og lagt bort i en travel hverdag. Lærere må bli trygge på oppdraget ved at oppdraget tydeliggjøres. Skoleledere, lærere, lærerutdannere og studenter må bli trygge på fagenes rolle for samfunnsoppdraget, som jo dekker både kunnskaper, verdiformidling og ferdigheter. Den generelle delen må bli et anvendelig verktøy  for alle som jobber med grunnskoleutdanning. Samfunnsoppdraget må finnes og forstås for å kunne brukes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *