La det synge fra grunnfjellet!

Det er en bred engstelse blant lærerne for at nyskrivingen av Generell del av læreplanen skal føre til en forringing og innsnevring av den bredden og dybden som er i dette dokumentet som vi kjenner det.

Generell del har fungert som et etisk ankerfeste som vi har kunnet bruke for å forsvare bredde og mangfold i opplæringen. Om det ikke er et dokument som vi tar frem for å planlegge og gjennomføre konkret undervisning, er det likevel dette grunnfjellet av verdier, kunnskapssyn og menneskesyn vi baserer profesjonaliteten og yrkesutøvelsen på. Når vi føler at kvaliteten i oppdraget vårt er truet, er det til dette dokumentet vi vender oss, for å få bekreftet kjerneverdiene og samle energi til å endre eller holde på kursen.

Vi underviser nå innenfor en læreplan (K06) som i praksis har ført til en sterk grad av ettersyn, styring og kontroll. Dokumentasjon og måling har fått sitt eget liv i skolen, og kravet om målbarhet har fått en stadig sterkere betydning. Om målbarhetskravet forplanter seg også inn i generell del, vil pragmatikken kunne true pedagogikken og danningsaspektet som har hele livsløpet som virkefelt vil vannes ut av kortsiktig og smal nyttetenking.

Mest som et privat eksperiment prøvde jeg å se for meg hvorvidt det var mulig å integrere de ulike anbefalingene som ligger i Ludvigsen-rapporten, lærerrollerapporten og den nyeste stortingsmeldingen om skole, og utmeisle de i en ny generell del selv.

Videre er det en hel rekke spenninger som må adresseres. I tilfeldig rekkefølge kan for eksempel disse nevnes: Danning versus utdanning. Livsmestring på et indre og ytre plan. Individ versus gruppe. Selvhevdelse versus sosialt ansvar. Kunnskapsformer. Tradisjon versus innovasjon. Lokal versus global. Tro versus viten. Natur versus kultur. Undervisning versus læring. Ledelse versus styring. Metodefrihet versus metodeansvar. Grunnleggende versus avanserte ferdigheter. Progresjon versus repetisjon. Teori versus praksis. Vurdering versus måling. Lokal autonomi versus sentrale styringer. Konsum versus bærekraft. Dybdelæring versus overflatelæring. Del versus helhet.

Dette er omfattende og krevende spenninger der en «ja takk, begge deler»-tilnærming bare helt unntaksvis lar seg gjennomføre fullt ut. I tillegg bør tilnærmingen være så upolitisk som mulig, for å sikre oppslutning på tvers av partitilhørighet og sikre en viss levetid.

Dypest sett skal dokumentet være både hjerte og hode for den øvrige læreplanen, et inspirerende verdidokument som skal kunne brukes til å kvalitetssikre den endelige pedagogiske praksis. En sånn stiloppgave kan ikke en norsklærer la passere.

I løpet av noen dager hadde jeg skrevet meg gjennom et utkast til ny generell del av læreplanen, og delte utkast underveis på lærersider på sosiale media, for å se hvordan lærere ville respondere på mine tilnærminger og mulige løsninger.

Det var veldig oppmuntrende. En av de som leste utkastet til ende, skrev: «Nå synger det fra grunnfjellet». Å få en sånn tilbakemelding er i seg selv nok belønning for hele dette arbeidet. Jeg har ingen illusjoner om at en sånn enkelmannsinnsats skal ha noen stor betydning ut over litt heiarop på sosiale media. Jeg tror likevel at den som er opptatt av at vi skal ha en generell del av læreplanen som skal ha en betydning og verdi ut over rent festskriftstatus, vil kunne finne inspirasjon i del og helhet i dette skriftlige produktet mitt. Dokumentet bør for øvrig endre navn fra «Generell» til «Grunnleggende del av læreplanen»

Utkastet er på 19 sider, og har følgende deler:

  • Opplæringens formål
  • Mennesket først. Mening, norm og mangfold
  • Kunnskap og kreativitet. Brytning mellom gammelt og nytt
  • Fra grunnlagsdokument til god undervisning. Noen føringer og forutsetninger.
  • Fra grunnleggende til komplekse ferdigheter. Forutsetninger for dybdelæring
  • Danning og utdanning – helhet og del

Fra utkastet:

En god relasjon mellom lærer og elev er en forutsetning for all god læring. Hver elev har rett til å utvikle og realisere seg ut fra sitt faglige, sosiale og emosjonelle ståsted. Eleven har krav på en tilstedeværende lærer og til enhver å bli møtt med respekt, omsorg og omtanke. Hvordan læreren forvalter det daglige møtet med den enkelte elev og elevgruppen ligger til grunn for all faglig, sosial og emosjonell læring. Dette fordrer bred menneskekunnskap og et inkluderende menneskesyn. Undervisningen skal være personlig uten å være privat. Humor, tålmodighet, faglig standhaftighet og realistiske ambisjoner er dyder, egenskaper, holdninger og innsikter som er avgjørende bestanddeler i en relasjon som vil stimulere til god læring. At læreren både føler og uttrykker genuin glede og optimisme i møte med eleven er avgjørende for å bygge motivasjon og ambisjoner hos eleven. Dette er avgjørende for å kunne realisere læreplanens bredde av målsetninger og formål.

Lenke til utkastet og en introduksjon publisert på agendamagasin.no:

http://agendamagasin.no/wp-content/uploads/2016/11/UlvestadGenerell.pdf

http://agendamagasin.no/kommentarer/la-synge-grunnfjellet/

2 kommentarer til “La det synge fra grunnfjellet!

  1. Du tar nettopp opp det som er viktig. Ordlyden må være beskrevet riktig.
    Udir sitt skriv om tilpasset opplæring har spesielt laget en hulere klang av hva man kan forvente.
    I ditt skriv betyr ordene noe og det er konkret.
    I mange nye skriv så er det utrolig mange ord, ord som mister meningen sin fordi setningene går inn for en eliminering av betydningen. At du har gått inn i selve begrepsforståelsen og tydeliggjort er en fantastisk jobb gjort.
    Vi blir lurt av liksomord i alle nyskrivinger.
    Takk for at du gir betydningen tilbake.

  2. Fra grunnloven: § 109.
    … Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene….

    Når det gjelder evner og behov, må det vektlegges at elever har meget ulike evner og behov. Ivaretaking av disse vil bli påvirket av voksen- og pedagogtetthet. Helsedirektorat og andre offentlige instansers anbefalinger skal følges. Barn skal ha rett til en utdannet lærer. Enkeltfag skal ikke bli nedprioritert som følge av politiske strømninger, nasjonale, så vel som internasjonale.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *