En ny generell del må åpne landskapet og mulighetene inn i en ny tid

Den norske skolen har et stort og viktig oppdrag. Dette er nedfelt i formålsparagrafen, opplæringslovens §1-1, et svært omfattende mandat og en enorm oppgave. Allikevel er det et fantastisk privilegium at vi har en så ambisiøs formålsparagraf. Alle som jobber med norsk skole bør fra tid til annen finne teksten fram og lese den på nytt. Heng den gjerne opp på arbeidsplassen. Og les gjerne sakte slik at perspektivene og dybdene kan sige inn i oss. Igjen og igjen.

Spesielt er dette viktig når hverdagen er krevende og man mister mål og hensikt litt av syne. Da kan det være lurt å krype tilbake til formålet som står fast, viser vei, og gir mening; «A-ha, ja, det er derfor jeg gjør dette!».

Den generelle delen av læreplanen har til hensikt å utdype formålsparagrafen. Som selve lovteksten gir den mening og retning til arbeidet, både de lange linjene og de daglige utfordringene. Den generelle delen setter mandatet i en kontekst og speiler det komplekse samfunnet og livet som vi alle er en del av. Den er overbyggende i form og innhold, og bør – ideelt sett – integreres med alle mål i alle fag. Da åpnes mulighetene til å oppfylle skolens dobbelt-oppgave i det daglige arbeidet: Å medvirke til både dannelse og utdannelse.

Samtidig kan dette overordnede (eller generelle) gjøre hele teksten vanskelig å omsette til praktisk virkelighet. Jeg kjenner mange som uttrykker at den er mest egnet for festtaler og politiske budskap. Noen omtaler den som svulstig, lite tilgjengelig og ikke målbar. Og dermed ikke brukbar.

Jeg hører til blant de som tenker at den generelle delen er absolutt nødvendig og gull verdt. Samtidig må vi ta motforestillinger på alvor og hjelpe hverandre til å utforske den i langt større grad enn vi kanskje gjør. Hva betyr den for mitt virke? Der jeg jobber? Med de barna/ungdommene jeg har i klassen nå? For kollegaen min som står med sine utfordringer? For den skolen jeg leder? Der jeg er vaktmester? Kan jeg bidra til å gjøre den mer anvendelig?

Nå har vi alle en gyllen anledning til å påvirke. Den generelle delen slik vi kjenner den, ble skrevet for over tyve år siden. Det er tid for å fornye den, det har Kunnskapsdepartementet bestemt. Formålsparagrafen ligger til grunn, og skolen skal fortsatt medvirke til både dannelse og utdannelse. Heldigvis. Men samfunnet har endret seg, og utfordringene er til dels annerledes enn på begynnelsen av 90-tallet. Dagens skolevirkelighet ser annerledes ut, mulighetene er nye og større, og elevenes hverdag innebærer andre utfordringer. Her er noen av de endringene rundt oss som jeg tenker en ny, generell del bør omtale:

  • Vi ser fra Ungdata og andre undersøkelser at det på mange områder går bedre med ungdom i dag enn tidligere. Det rapporteres om mindre tobakk og rus, de har god kontakt med foreldre, de har venner og sosiale nettverk og stadig flere gjennomfører videregående opplæring. Samtidig ser vi at ungdom opplever et stort press med hensyn til skoleprestasjoner, karriereplaner og utseende, og at antall unge med psykiske lidelser Dette gjelder særlig jenter. Kan vi bidra til å dempe dette presset uten å ta bort de positive sidene ved å strekke seg etter ny kunnskap og høy måloppnåelse?
  • Den digitale revolusjonen har gitt oss fantastiske muligheter, men åpner også for nye og mer utspekulerte måter å mobbe hverandre på. Tidligere kunne man lettere se en enkeltelev som ble utestengt, slått eller plaget. Og man visste at friminutter og tiden rett før og etter skoledagen var kritiske. Nå vet vi ikke lenger hvem som blir mobbet, og de som utsettes for mobbingen, får kanskje aldri fri – det kan pågå døgnet rundt. De sosiale mediene eksisterte ikke for 20 år siden. Hvordan håndterer vi klokt den utviklingen i skolehverdagen?
  • Det norske samfunnet har blitt mer internasjonalt, og skolene har et langt større innslag av elever fra andre land, både som 1., 2. og 3. generasjons innvandrere. Dette utfordrer skolens og elevenes verdier, jfr diskusjon om hodeplagg, svømmeundervisning, gudstjenester i skolens regi, mv. Respekten for ulike religiøse og kulturelle meninger og tradisjoner er ikke gitt oss fra naturens side. Den må oppøves og holdes ved like, og skolen bør bidra til dette.
  • I tillegg til at samfunnet vårt er mer etnisk sammensatt og vi lever tettere på andre kulturer, så får også vi del i hele verdens nyhetsbilder – og hendelser i rasende fart. Terror, trusler og menneskeskapte lidelser og katastrofer formidles i en jevn strøm på våre digitale enheter. Hva betyr det for skolehverdagen og lærernes daglige strev for å gjennomføre læreplanenes målsettinger?
  • Hva med nye teknologier? Dagens unge er den første generasjon elever som intuitivt kan mer enn sin lærer innen flere av disse områdene. Hvordan ser dette ut om nye 20 år? På hvor mange og hvilke områder er det da slik? Dette fordrer store krav til kritisk tenkning og etisk refleksjon. Det må oppøves og praktiseres slik at vi består prøven når fristelsene og mulighetene byr seg til å bryte barrierer vi ikke har godt av – for vår egen og ikke minst neste generasjons skyld.
  • En utfordring til, når fremtiden ikke bare innebærer at gammel kunnskap skal overføres til neste generasjon. Kunnskapen utvikles mens vi lærer den, «as we speak», og arbeidsmarkedet endrer seg rekordraskt. De jobber vi utdanner våre ungdommer til, er kanskje ikke skapt, og de mest populære jobbene i dag fantes ikke for 15 år siden. Hva betyr det for skolen? Ludvigsen-utvalget (NOU 2015:8) har skrevet mye om dette. Vi må fokusere på å lære elevene å lære. Og vi må tørre å la den enkelte elev få være med på å utforske hvordan det best kan gjøres.

Ja, det er nødvendig å fornye den generelle delen. Men den må ikke skrotes. Verden er ny, spennende og full av muligheter og positive utfordringer (parallelt med alt det «skumle»). Av begge grunner må vi beholde intensjonen med en overbyggende konstruksjon, en helhet, noe som setter de enkelte læreplaner og kompetansemål inn i en større meningssammenheng. Noe som gjør det mulig å utforske den nye virkeligheten som skapes, men som samtidig sørger for at det skjer med respekt, likeverd, empati, og alle de andre grunnleggende verdiene vi vil at samfunnet vårt skal preges av. En ny generell del må fortsatt åpne landskapet og mulighetene for skoleeiere/skoler, innenfor skolens mandat, i en ny tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *