Fra kunnskapsløft til danningsløft

For meg har skole handlet om langt mer enn fag. For meg har skole handlet om langt mer enn å følge timeplaner til punkt og prikke. For meg har skole handlet om å lære elever både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jeg tør påstå at alle barn og unge går med en 6-årings skolemotivasjon i magen, men når de følelsene blir for fjerne hos elevene, så er det noe i skolesystemet som virkelig svikter.

Dessverre så har det seg slik at i løpet av det siste tiåret har vi sett en tendens til i norsk skole at organisering og tilrettelegging av læring i stadig større grad retter seg mot teoretiske fag. Jeg tror at mange elever sliter med å forstå de teoretiske fagene, fordi man i Norge på ulike nivåer har fokusert altfor mye på testing og standardisering fremfor å se elevene i lys av de menneskene de egentlig er og det samfunnet de en gang skal ut i som voksne mennesker.  Til tross for at skolens formålsparagraf ble endret i 2009 der intensjonen var et ønske om å modernisere og skape en helhetlig tilnærming til læring og danning i et livslangt læringsperspektiv, så viser det seg at fortsatt er de faglige kompetansemålene styrende når læreren skal planlegge innholdet i skoledagen.

Det er positivt at regjeringen legger opp til et eget dannings- og verdiløft i en revidering av dagens læreplan (Meld. St. 28 2015-2016). For meg som har jobbet mye med prosjektarbeid, danning og tverrfaglighet i barneskolen, så klinger dette som musikk i mine ører. Formålsparagrafen til skolen hviler på et helhetlig syn på barn, som innebærer at læring og danning sees i nær sammenheng. Disse perspektivene er viktige i arbeidet med barn, og prosjektarbeid kan da være et viktig pedagogisk verktøy i arbeidet med å legge til rette for gode danningsprosesser i skolen. I prosjektarbeid blir eleven mer eller mindre fristilt. Læreren blir veileder, eleven er forsker og arbeidet skjer på tvers av timeplanen. Prosjektarbeid er åpent innenfor rammene til læreplanen, noe som kan sies å bryte med ideen om målstyrt undervisning.

Ved å satse på læreren som kunnskapsformidler samtidig som elevene skal delta aktivt i sin egen læring, blir tanken om undervisningens «hva» og «hvordan» sentral der likeverdighet mellom lærer og elev blir et viktig mål med undervisningen. Dette kan tolkes slik at den enkelte elev må kunne se det enkelte fag i en større sammenheng, og her kommer «dybdelæring» inn i bildet. Det er dette teoretikeren Wolfgang Klafki kaller for kategorial danning, og en slik kategorial forståelse av en undervisning som gjør elevene i stand til å kategorisere sine erfaringer, vil da ifølge Klafki kunne lede til danning. Danning blir et viktig nøkkelord når vi reflekterer over hvordan vi skaper en god framtid for alle, hva viktige verdier er og over hvilke kunnskaper og ferdigheter vi trenger i fremtiden.

Men skal vi få til et dannings- og verdiløft fremover knyttet til en ny generell del i læreplanen, så må dagens regjering forstå at en ambisjon om et danningsløft i skolen står ikke i noen motsetning til det å legge vekt på faglige resultater, men det innebærer så mye mer. Det handler om å føre barn og ungdom inn i den kultur som de selv er en del av, gi dem en sjanse til å bygge identitet i møtet med fagene og gi dem opplevelser av fellesskap og tilhørighet. Og får vi til dette, så kan jeg love kunnskapsministeren et løft knyttet til bedre faglige resultater i skolen og ikke minst enda flere motiverte elever.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *