Generell del og menneskerettigheter

Hvilken plass har menneskerettighetene i opplæringen, og hvilken plass bør den ha? Hva betyr det i skolehverdagen, for lærerkollegiet, for skoleledelse og utvikling av pensum at det overordnede formålet i opplæringsloven er «forankret i menneskerettighetene»?

Jeg var nylig på en konferanse i Bangkok om menneskerettigheter og fred, hvor utdanning og menneskerettigheter var et sentralt tema for flere foredrag og diskusjoner. En måte å oppsummere konferansen på, er å skille mellom tre nivåer eller forståelser av menneskerettigheter og utdanning: For det første kan vi snakke om lik og fri rett til utdanning, for det andre om menneskerettigheter i opplæringen (eller opplæring i menneskerettigheter), og for det tredje kan vi ta opp hvordan skole og utdanning kan fremme menneskerettigheter (opplæring for menneskerettigheter). En slik tredeling kan også være med på å klargjøre noe av skolens mandat og være med på å ansvarliggjøre både skoleledelse, lærere og elever. Samtidig gjør det også bildet mer komplekst. Det handler da både om at skolen skal være et sted hvor verdiene kommer til syne; hvordan foregår medbestemmelse for elevene på denne skolen? I hvilken grad finnes det frihet og valgfrihet knyttet til pensum og evalueringsformer for den enkelte lærer? Og det handler om hvordan forståelse for noen grunnleggende menneskerettigheter kan fremmes. I hvilken grad finnes det for eksempel kunnskap om aktuelle konflikter knyttet til menneskerettighetsbrudd?

En snublestein i denne sammenhengen er retorikken. Med det mener jeg språket som omgir menneskerettighetene. En undersøkelse fra Danmark og det danske instituttet for menneskerettigheter, viser at lærere endrer sin innstilling til undervisning i og for menneskerettigheter, når de møter forskere og fagpersoner som formidler ny innsikt om aktuelle konflikter og dilemmaer – slik som rett til religiøs praksis i lys av diskriminering, selvbestemmelse for utviklingshemmede og bruken av tvang i skolen, eller uskyldspresumpsjonen og straffeforfølgelse. De danske lærerne forteller at de fant frem til et sterkt behov for å vite mer; «jeg tenkte vel at jeg visste hva menneskerettigheter er. Jeg tenkte det handlet om å behandle alle likt og følge noen internasjonale konvensjoner, og at menneskeverdet har lange tradisjoner i vestlig idéhistorie. Men nå har jeg fått lyst til å lære mer».

Lysten til å lære er en forutsetning, sier vi gjerne, en forutsetning for kunnskap, både for lærere og elever. Vi trenger ikke, og kan heller ikke forvente, et stort sett av felles verdier i den norske skolen. Vi trenger først og fremst å stille de rette spørsmålene slik at nysgjerrigheten og undersøkelseslysten vekkes, slik at dilemmaene blir tydelige, det etiske alvoret forståelig, ens eget liv får en retning og en mening i et fellesskap med andre. Den generelle delen av læreplanen skal hvile på noen grunnleggende verdier som binder nasjonen sammen i et fellesskap, og disse er forankret i menneskerettighetene.

Alle barn har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og trosfrihet. Eller sagt med andre ord; ingen kan tvinge deg til å tro at demokratiet er det ypperste av alle samfunnsidealer, eller at tillit til myndighetene er høyverdig. Du kan bli stoppet i din omtale av andre, erfare hvordan solidaritet kan arte seg i friminuttet og på lærerværelset. Du skal som elev få historisk og kulturell innsikt, få tid nok og rom nok til å finne din egen vei, og ikke minst skal du møte kvalifisert og faglig forankret motbør og motargumenter på din vei til deltakelse i samfunnet. Kjennskap til menneskerettighetene, hva de er, hvordan de begrunnes og beskyttes, hvordan de er vokst frem og hvilke konflikter vi møter i dag, kan også gi grunnlag for håp – i en vanskelig tid. Håpet trenger forankring i praksis, sier Dewey, og håpet som kan skimtes i beveggrunnene for nettopp verdenserklæringen om menneskerettighetene fra 1948, er viktigere enn noen gang; at vi kunne bli enige om at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *