Til fremtidig sorg eller glede?

Den generelle delen av læreplanen er noe av det beste som er skrevet i norsk skolehistorie, og var i sin tid et nybrottsarbeid.
Når jeg leser i den generelle delen som er gjeldende i dag blir jeg stolt over at Norge har et så velformulert dokument, som forteller både lærere og elever om hvilket samfunn Norge skal være.

Å forstå hvordan et samfunn virker og hvordan man som individ kan påvirke samfunnsutviklingen er ikke enkelt, og da er det viktig at man har en generell del som tvinger oss til å løfte blikket fra det rent didaktiske i skolen – og se elevene som en del av et fremtidig samfunn.

En av de største utfordringene med generell del er at den ikke er integrert godt nok i undervisningen og at den ikke brukes mer bevisst, selv om den nok brukes mye ubevisst. Jeg skulle ønske at samspillet mellom de fagspesifikke læreplanene og generell del var mer tydelig, og at man økte dens status og posisjon.

Når man ser nærmere på de forskjellige mennesketypene som beskrives, og hvilke forventninger og krav som ligger der for fremtidens voksne og samfunnsborgere, ser man hvilket viktig grep dette er og hvor glimrende det tar opp i seg hvilke forventninger samfunnet har til den enkelte.

Det meningssøkende mennesket, hvor man legger vekt på opprinnelsen, det å ha respekt for andres meninger og verdier og at man må ta moralske valg.

Det skapende mennesket, hvordan kreativitet og nysgjerrighet driver samfunnet fremover og hvordan slektsledd etter slektsledd endrer sine levekår og sitt livsinnhold.

Det arbeidende mennesket, så man forstår viktigheten av at mennesket må arbeide for å leve, men også at hånden og ånden må gå sammen og at de er like viktige.

Det allmenndannende menneske hvor viktigheten av tilegnelse av egenskaper og verdier letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende å leve sammen.

Det samarbeidende mennesket, hvordan en persons evner og identitet utvikles i samspill med andre og at mennesket formes av sine omgivelser samtidig som man også former sine omgivelser.

Det miljøbevisste mennesket som viser hvordan våre valg får konsekvenser over landegrenser og for fremtidige generasjoner.

Dette danner til sammen den helhetlige samfunnsborgeren, nemlig det integrerte mennesket hvor målet er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode.

Generell del ble behandlet og vedtatt av Stortinget i sin tid, noe som ga den en uovertruffen legitimitet. Men når kunnskapsministeren nå har bestemt at 23 års levetid på dette dokumentet er nok bør vi stille oss spørsmålet om hvorfor arbeidet med å endre den generelle delen er så viktig?

Vil vi fortsatt ha en skole med et bredt syn på opplæringen?

Er ikke de mennesketypene som beskrives i generell del viktige fremover?

Vil man endre for endringens skyld?

Eller er dagens samfunn så endret på 23 år at man må endre den, noe som selvfølgelig er mulig men som jeg ikke kan se.

Det er jo en bragd i seg selv at generell del har overlevd så lenge gjennom skiftende regjeringer, uten reformer, og det er kanskje på tide med en modernisering, men vi skal være forsiktige med å røre ved kjernen, nemlig at vi skal utdanne gagns mennesker som skal lage et samfunn for fremtidige generasjoner. Og dette samfunnet må bli like trygt og godt å bo i som for dagens generasjon, uten for store ulikheter og forskjeller.  Dagens generelle del har en utforming som gjør den like gjeldende i dagens skole som for tjue år siden og den ville også stått seg godt fremover uten endringer. Jeg tror ikke at dagens dokument har utspilt sin rolle, til det er den for god, det er heller det at vi ikke er flinke nok til å reflektere over innholdet og bruken.

Skolenes landsforbund skal delta med åpent sinn i arbeidet med ny generell del, og gi våre innspill slik at vi får en ny generell del som er fremtidsrettet, men som samtidig tar opp i seg de gode intensjonene som dagens læreplan tross alt har.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *