En ny generell del må åpne landskapet og mulighetene inn i en ny tid

Den norske skolen har et stort og viktig oppdrag. Dette er nedfelt i formålsparagrafen, opplæringslovens §1-1, et svært omfattende mandat og en enorm oppgave. Allikevel er det et fantastisk privilegium at vi har en så ambisiøs formålsparagraf. Alle som jobber med norsk skole bør fra tid til annen finne teksten fram og lese den på nytt. Heng den gjerne opp på arbeidsplassen. Og les gjerne sakte slik at perspektivene og dybdene kan sige inn i oss. Igjen og igjen.

Fortsett å lese "En ny generell del må åpne landskapet og mulighetene inn i en ny tid"

Det vanskeligste faget har ingen timer

«Alle innvandrerne bør drepes, og ytringsfriheten gir meg rett til å si det», sa han høyt og tydelig i samfunnsfagtimen. Jeg, som aldri før hadde trengt hjelp med å takle en elev, falt helt ut av lærerrollen og stod der fortvilet og på gråten. Skolens generelle læreplan har ikke en eneste time på timeplanen, men pålegger oss å lære elevene det kanskje aller viktigste: respekt, verdier og allmenndannelse.

Fortsett å lese "Det vanskeligste faget har ingen timer"

Fra kunnskapsløft til danningsløft

For meg har skole handlet om langt mer enn fag. For meg har skole handlet om langt mer enn å følge timeplaner til punkt og prikke. For meg har skole handlet om å lære elever både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jeg tør påstå at alle barn og unge går med en 6-årings skolemotivasjon i magen, men når de følelsene blir for fjerne hos elevene, så er det noe i skolesystemet som virkelig svikter.

Fortsett å lese "Fra kunnskapsløft til danningsløft"

Gagns mennesker anno 2016

Jeg er lærer ved Norges største videregående skole. Når jeg hver morgen åpner ei av ytterdørene til skolens 32 000 kvadratmeter, er det et samfunn i miniatyr jeg entrer. Her møter jeg elever fra Norge, Syria, Somalia, Hellas, Mexico, Balkan.

Fortsett å lese "Gagns mennesker anno 2016"

Ny generell del bør gi retning inn i ei framtid vi ikkje kjenner

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen spør om fellesskulen treng ein ny generell del i læreplanen. Frå eit kommunal eigarperspektiv er svaret ja. Nedanfor følgjer grunnlaget for dette synspunktet. Generell del var ny da reform 94 vart innført og låg til grunn for læreplanen L97. I denne reforma vart 6-åringane flytta frå å få sitt frivillige tilbod i barnehage til å få eit obligatorisk opplegg i grunnopplæringa. Generell del er godt skrive, vakkert illustrert med kulturskattar frå norsk kultur, tradisjon og historie. Dokumentet har ei nasjonalromantisk framstilling, fokus på viktige grunnleggande verdiar og prinsipp. Dokumentet har fokus på notid og mindre på framtid.

Fortsett å lese "Ny generell del bør gi retning inn i ei framtid vi ikkje kjenner"

Generell del og menneskerettigheter

Hvilken plass har menneskerettighetene i opplæringen, og hvilken plass bør den ha? Hva betyr det i skolehverdagen, for lærerkollegiet, for skoleledelse og utvikling av pensum at det overordnede formålet i opplæringsloven er «forankret i menneskerettighetene»?

Fortsett å lese "Generell del og menneskerettigheter"

Trenger vi en ny generell del av læreplanen?

Ja, mener jeg. Skolen er en av de aller viktigste fellesskapsarenaene i det norske samfunnet. Skolen må ikke bare henge med på samfunnsutviklingen – den må lede an.

Fortsett å lese "Trenger vi en ny generell del av læreplanen?"

Til fremtidig sorg eller glede?

Den generelle delen av læreplanen er noe av det beste som er skrevet i norsk skolehistorie, og var i sin tid et nybrottsarbeid.
Når jeg leser i den generelle delen som er gjeldende i dag blir jeg stolt over at Norge har et så velformulert dokument, som forteller både lærere og elever om hvilket samfunn Norge skal være.

Fortsett å lese "Til fremtidig sorg eller glede?"

Identitet og mangfold

Identitet er ingen fasttømret størrelse som vi enten er født med eller som vi «får» tidlig i vår barndom. Identitet utvikles over tid i et vekselspill mellom noen medfødte egenskaper (arv, gener) og det miljøet eller de miljøene vi vokser opp i. Identitet dreier seg både om hvordan vi opplever oss selv, hva/hvem vi identifiserer oss med, og med hvordan vi blir tilskrevet en identitet av andre.

Fortsett å lese "Identitet og mangfold"