Fremtidens skole: Et bredt kompetansebegrep

Når generell del av læreplanen skal formuleres for fremtidens skole er spørsmålet om hvilke kompetanser elevene bør utvikle sentralt. I den faglige og utdanningspolitiske diskusjonen om skolens formål og innhold har det stor betydning hvilke begrep som velges. Kunnskapsbegrepet brukes ofte for å signalisere at innholdet er avgjørende og at man må avgrense skolenes mandat gjennom utvelgelse av innhold. At kunnskap er viktig er ingen uenig i. Men bruker man begrepet kompetanse innebærer dette en handlingsorientering der også andre aspekter ved kunnskap og handling er viktig.

Kompetansebegrepet gir en bredere inngang enn kunnskapsbegrepet. Her inkluderes kunnskap, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger. Når elever deltar i ulike fellesskap i skolen og samfunnet er det  handlingenes konsekvens for eleven selv og andre som er det sentrale. For å delta og lykkes i dagens og fremtidens samfunn er ikke fagkunnskap alene tilstrekkelig.

Når elevene eksponeres for oppgaver i skolen er det mange aktører som påvirker prosesser og resultater som f.eks. lærere, medelever og foreldre. Alle disse relasjonene skapes av språket i form av dialoger og samspill. Å lære fag, normer, verdier og holdninger er et mangedimensjonalt fenomen. Sagt enklere påvirkes læringen av sosiale, kulturelle, emosjonelle og kognitive forhold. Når elevene utvikler en forståelse for hva læring innebærer vil de se sammenhengen mellom fagkunnskap, det å kunne lære på tvers av fag og situasjoner, samt utforske og skape nye ideer og produkter. Et smalt kunnskapsbegrep vil ikke fange om det mangedimensjonale ved læring i dagens samfunn, der sosiale, kulturelle og teknologiske endringer skaper nye vilkår for samhandling og deltagelse.

En liten historie

Som forsker jobber jeg ofte med skoler. I forskningsprosjekter samarbeider vi med lærere om hva som skal læres og hvordan dette kan gjøres.  Og vi undersøker om teknologier kan bidra til læring. Når man arbeider i skolen er det opplagt hvor viktig det er at elevene innvies i ulike deler av kulturarven og får grunnlag for å møte dagsaktuelle utfordringer. Samtidig ser jeg at elevene innvies og deltar i en annen «verden» enn den mange av oss til vanlig er del av. De snakker og beveger seg i ulike sosiale fellesskap med teknologier som historisk sett er nye. De skriver i app’er, bruker avanserte simuleringer og visualiseringer i fagene, laster opp dokumenter i digitale omgivelser og infrastrukturer, leverer lekser og mottar tilbakemeldinger i læringsplattformen som brukes, og noen ganger bruker de en lærebok. Læreboken gir en forankring i fagene og er en ordnet sekvensiell struktur for læringsarbeidet, men den er bare en av flere ressurser som brukes.

Dialogene som initieres av lærerne gir tilgang til elevenes kompetanser og deres livsverden, hva de erfarer og er opptatt av i og utenfor skolen. Referansene i dialogene er fra fritiden, hjemmet, sosiale medier som f.eks. spill og hva de har jobbet med på skolen tidligere. De skaper sine læringsforløp i nye teknologier og ved hjelp av tekster, bilder og bøker med raske aktivitetsskifter.  Det er klart at elevene må utvikle sine kompetanser i fagene, gjennom ulike arbeidsformene, og hvordan de kan regulere seg selv og andre i et faglig og sosialt samspill. Denne læringen skjer eksplisitt og implisitt i skolen. Noen ganger er det algebra eller religioner som er i fokus, andre ganger er det normer for samspill som blir gjort eksplisitt.  Skolens samfunnsmandat – læring og danning – realiseres i et uendelig antall handlinger hver eneste dag.

 Forskningen

Den forskningen jeg har bidratt til de siste 15 årene har i stor grad vært rettet mot hva elevene lærer og hvordan dette skjer ved bruk av digitale verktøy og omgivelser. Forskningen bør ligge flere år foran hverdagen i skolen skal vi kunne gi gode råd om hva teknologier kan bidra med i elevenes læring. Det er ikke alle teknologier som nødvendigvis fremmer elevenes læring. Noe av det vi finner i studier av elevers bruk av digitale omgivelser er at aktivitetsskifter er kognitivt og sosialt krevende og at det kan oppstå brudd og diskontinuitet i læringen når elevene beveger seg mellom ulike kilder og ressurser. Å bruke mange og ulike ressurser i form og innhold er en stor utfordring for alle elever og lærere. Dette krever at lærerne følger opp faglig innhold og det sosiale samspillet elevene i mellom. Sosial- og selvregulering blir helt avgjørende skal skolen og elevene lykkes med sitt oppdrag og nå målene hver enkelt elev setter seg.

Skolen er mer enn en forberedelse til samfunn- og yrkeslivet 

Ofte beskrives skolen som en stasjon i livsløpet der det mest sentrale er hva elevene gjør etterpå. Dette blir en uriktig beskrivelse av skolen som samfunnsinstitusjon. Når de aller fleste elevene skal være i skolen i 13 år, da må den være meningsfull for elevene hver eneste dag. Selvsagt er skolen en kvalifiseringsarena, men vi må tenke bredere enn dette skal vi lykkes i lærings- og danningsoppdraget.

Med et bredt kompetansebegrep kan vi integrere viktige kompetanser i fagene og kunnskapsområdene som skolen skal innvie elevene i. Samtidig som relevansen av fag og kunnskapsområdene må knyttes til utviklingen av normer, verdier, holdninger og etiske vurderinger. Skolen bør forstås som en arena for utvikling av samfunnet der innvielse i relevant systematisert kunnskap og muligheter for å delta i et mangedimensjonalt fellesskap er det sentrale.  Her dannes normer, verdier og holdninger gjennom handlingenes konsekvenser.

Generell del bør gjennom et bredt kompetansebegrep gi retning for den overordnede forståelsen av elevenes utvikling, der faglige, kognitive, emosjonelle, sosiale og kulturelle, etiske og estetiske dimensjoner utvikles i et tett samspill med omgivelsene og de ressursene skolen og samfunnet tilbyr.

2 kommentarer til “Fremtidens skole: Et bredt kompetansebegrep

  1. Jeg mener entreprenørskap som pedagogisk metode i alle fag implementerer generell del i læreplanen i all undervisning. Ofte blir generell del ‘glemt’ i all fokus på komoetansemål, delmål, måloppnåelse og vurdering i fag. Denne undervisningsformen likestiller også i større grad ferdigheter og kunnskap, samtidig som vi hele tiden har fokus på generell del. Grunnleggende i all entreprenøriell undervisning er å styrke kompetanser elevene trenger i framtida. Les gjerne artikkelen om entreprenørskap ved skolen vår på bedreskole.no (publisert 27.okt).

  2. Entreprenørskap fremmer kompetanseutvikling
    Vi heier på Ludvigsen som fremmer bruk av kompetansebegrepet så bredt. Det gir bredde i handlingskompetansen som er avgjørende for å fremme kompetanser som er etterspurte av arbeidslivet. Det kreves mer enn kunnskap for å være kompetent. Kompetanse er evnen til å takle situasjoner og problemer når de oppstår ved å trekke på kunnskap og erfaring. Det vil også styrke elevenes utvikling av personlige kompetanser og sikre sterkere bånd som forener helhetlig læring enten det er i skole eller arbeidsliv. Det er en læringsstrategi som kan bidra til å gjøre opplæringen mer praksisrettet og virkelighetsnær.
    Entreprenørskap i skolen fremmer kompetanseutvikling hvor læringen finner sted i relasjon med aktuelle problemstillinger i arbeids- og næringsliv, verdsetter ulike erfaringer og samspiller mellom aktiviteter i teoretisk rammeforståelse. Intensjonen er å gi elever forståelse av en virkelighet som er tverrfaglig og innehar skapende muligheter i forening av teori, ferdigheter og praksis. Eleven må erfare at de selv er i stand til å kunne bruke kompetanse på en integrert, helhetlig, nyskapende og arbeidsskapende måte.
    Anne K. Eggen Lervik
    Hovedorganisasjonen Virke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *