Generell del – skolens sjel

Kjære statsråd! Tusen takk for invitasjonen til å bidra på departementets blogg om læreplanens generelle del. Dette er et flott tiltak. Åpen dialog, refleksjon og involvering er nødvendig dersom vi skal lykkes med å lage en ny generell del som blir brukt. Sånn sett er denne bloggen eksemplarisk.

Generell del av læreplanen er det viktigste grunnlagsdokumentet i norsk skole. Sist uke sa et enstemmig Storting at revisjonen av læreplanene må føre til et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafen i alle fag og på alle nivå. Det er ingen liten bestilling du har fått, Statsråd.

Lykke til!

Dette er vanskelig, men vi i Utdanningsforbundet vil bidra.

Hva skal til?

Jeg tror jeg først må spørre: Hva betyr det å «ta i bruk» et dokument som læreplanens generelle del? Jeg ser på den generelle delen som skolens sjel. Hvordan tar du i bruk en sjel? Denne sjelen er en del av samfunnskontrakten, en del av mandatet til skolen. Jeg mener den beskriver de verdiene som skal ligge til grunn for opplæringen og hvilke verdier opplæringen skal fremme. «Å ta i bruk» de verdier som skolens arbeid skal bygge på, kan i hvert fall IKKE bety at generell del utformes på en måte som fungerer som en manual for læreren, der riktig fremgangsmåte fører til et gitt resultat. Det finnes for eksempel ingen ferdigsnekret metodikk for å dyrke respekten for mangfold. Eller fremme likestilling.

Vi må erkjenne at den generelle delen av læreplanverket verken kan «implementeres» eller «iverksettes» i skolen.

Verdier lever når de får oss til å gjøre kloke og gode valg i situasjoner der det også ligger i vår makt å gjøre det motsatte. Dersom vi underkjenner betydningen av at det må gjøres valg, ender vi opp med anvisninger, rutiner eller fasitløsninger. Det vil svekke verdirefleksjonen. Lærere vet at de må tvinge seg selv og sine kolleger inn i refleksjon rundt verdigrunnlaget for skolen.  Våre handlinger skal tåle å brynes mot dette dokumentet. Da trengs arenaer og anledninger for disse refleksjonsprosessene.

Generell del må være et dokument som skal LEDE oss, men ikke STYRE oss.

Denne verdikontrakten mellom skole og samfunn må forplikte både skole og samfunn. Den må få betydning for det vi gjør I skolen, for samtalen OM skolen og i tilretteleggingen FOR skolen.

I skolen må den generelle delen være et viktig grunnlag for refleksjon. Lærerne har plikt til å anstrenge seg for å finne fram til de gode handlingene. Det holder ikke å ville godt, eller kunne godt. Vi må også gjøre godt.

Læring fører imidlertid ikke alltid til noe godt – fundamentalisme kan læres. Som en overlevende fra Auschwitz skrev:

Jeg så det som intet menneske burde være vitne til: Gasskamre bygd av dyktige ingeniører. Barn gasset i hjel av velutdannete leger. Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas og universitet.

Vi som er lærere må reflektere over det vi gjør, vi må «bruke» den generelle delen i vårt arbeid. Vi kan ikke utdanne den neste Eichmann eller Behring Breivik.

Men det finnes heller ingen oppskrift for å unngå akkurat det.
Men generell del må også ha betydning for myndighetens tilrettelegging FOR en god skole.

Alle har følt på kroppen at det ikke alltid er lett å nå igjennom med verdidiskusjoner og med det brede samfunnsmandatet. Testresultater tar i dag for mye tid i den felles refleksjonen og utviklingsarbeidet i skolen.

Verdibasert refleksjon har skapt historiske hendelser i norsk skole som vi er stolte av, og vi er alle enige om at dette er viktig. Kanskje er alle så enige at vi tar det for gitt?

Kanskje vi ikke bruker nok tid på akkurat den refleksjonen?

Kanskje lærere og myndigheter sammen skal lete etter grunnen til at den generelle delen ikke blir brukt så mye som vi skulle ønske?

Kanskje vi skal ta den i bruk ved å utfordre hverandre på verdier nettopp når vi strever med helt andre mål for skolen?

Jeg mener det er nødvendig dersom vi skal få til et verdiløft i skolen, slik Stortinget vil. Læringsresultater og verdispørsmål kan ikke diskuteres uavhengig av hverandre.

Generell del er altså viktig i skolen og for skolen. Men jeg vil også si at verdiene må bli viktigere i den offentlige samtalen OM skolen. Alt for lenge har en teknisk forståelse av læring og kompetanse preget den offentlige debatten. Derfor var Stortingets debatt om Stortingsmelding 28 så forfriskende. Vi hørte i debatten at det er bekymring for bredden i læringsforståelsen, vi hørte nasjonale politikerne understreke at danning er viktig.

Det gjør oss som er lærere optimistiske.

Vi lærere må i tiden som kommer bidra i denne offentlige samtalen. Vi må gjøre verdiene synlige gjennom våre fortellinger fra skolehverdagen. Vi må kanskje også noen ganger tørre å gjøre verdivalg som ikke applauderes av alle, men som vi mener er til elevenes beste. Det er barn og unge som først og fremst har krav på vår lojalitet. Vår profesjonsetiske plattform er helt klar på dette.

Vi trenger denne delen av læreplanen. Vi trenger kanskje en ny og vital variant. Vi bør gi den et annet navn. Og herved leveres en oppfordring om å komme med forslag.

Så tilbake til innledningsspørsmålet: Hva skal så til for å ta den generelle delen i bruk?

Jo…

  • den må ha legitimitet i og utenfor skolen
  • den må gi retning uten å stake ut bare en vei
  • den bør løfte frem dilemmaer og mangfold
  • den bør både verne om og utfordre tradisjoner

Vi lærere kan ikke peke på myndighetene og si at de skal skaffe oss dette dokumentet.

Vi må ta ansvar selv – læreplanene skal bli våre.

Stortinget har sagt til oss at de ønsker en bedre verdiforankring i norsk skole. Det betyr at vi som er lærere også må kunne gjøre ting på andre måter enn i dag. Vi må gi hverandre og samfunnet innsyn i vår praksis.

Vi må bygge de gode profesjons-fellesskapene, og stå opp for det vi tror på.

Én kommentar til “Generell del – skolens sjel

  1. Skolens samfunnsoppdrag bør fortsatt være å fremme elevens dugelighet, mestring, glede og ansvar i eget liv og sammen med andre, ‘i heim og samfunn’.
    Å legge til rette for et tilpasset, trygt og utfordrende læringsmiljø, dyrke og røkte elevens kunnskaper og ferdigheter i et dannelses- og helhetsperspektiv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *