Det er oss det handler om

Vi elever er glade for at vi kan bli inkludert i deres arbeid med å lage en ny generell del til læreplanen. Den angår jo oss . Vi som skriver dette blogginnlegget er elever i norsk skole i dag, og innlegget vårt er fra 3000 elever. Vi kaller oss SkoleProffer, fordi vi er proffe på norsk skole, vi vet hva som gir oss lyst til å lære og hva som gjør at vi trives. Vi sitter i klasserommet hver dag, og kjenner systemet på kroppen. Vi tenker at for å lage en god og nyttig  skole for oss må vi lyttes til.

Vi håper generell del kan handle om hvordan skolen i Norge kan samarbeide godt med oss elevene. Vi tror at vi finner løsninger for god undervisning, gode skoler og god skolepolitikk hvis vi elevene, lærere og politikere snakker sammen på en likestilt måte. Vi og dere voksne har jo mye kunnskap, men på hver vår måte. Hvis vår kunnskap skal bli tatt på alvor så må både voksne som jobber med skolepolitikk og lærerne se på oss som en ressurs. Vi ber om at generell del til læreplanen har et syn på barn og unge som skal gjelde for hver skole i Norge. Vårt forslag er: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt. De er like mye verdt som voksne. De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på alvor.

Dette må dere voksne være enige i for at vi skal kunne samarbeide. Det er fordi det er vanskelig for oss å si vår sanne mening og dele vår kunnskap med dere, hvis vi ikke kjenner ordentlig at vi blir tatt på alvor. Først da kommer vi med forslag vi virkelig tror på, og da blir det nyttig.

Samarbeid i klasserommet er viktig

For at vi skal lære godt trenger vi å få si noe om hva vi ønsker å lære, og hvordan vi skal lære det. Spør dere oss så blir vi mer engasjerte, og vi ser bedre poenget med hvorfor vi skal lære det. Vi tror at hvis vi samarbeider om temaene vi skal ha, så tar vi faget mye mer på alvor, og det setter seg bedre i hjernene våre.

Derfor håper vi at generell del kan skrive om hvordan samarbeid i klasserommet om hva man lærer og hvordan man lærer det skal skje i alle fag.

Husk at for at vi skal kunne lære godt så må det være trygt i klasserommet og inni oss. Derfor er det så viktig at trygghet blir en stor del av generell del, sånn at alle som skal jobbe som lærer vet at trygghet må jobbes med. Det som skaper trygghet er når lærerne spør oss hva vi skal gjøre sammen for å lage det trygt. Dette er den viktigste oppgaven til en lærer på starten av skoleåret. Da får både vi og læreren masse igjen resten av året.

Samarbeid på skolen er viktig

For mange kjennes det ikke som skolene faktisk vil samarbeide med oss. Vi blir spurt om mat i kantina, juleball, fotballturneringer og uteleker. Dette kjennes ikke som ordentlig elevsamarbeid. Vi tenker at skolene kan bli mye bedre hvis den tør å spørre om våre innspill. Vi ønsker å kunne gi tilbakemeldinger til lærerne, på måter som kjennes trygge for oss og for dem.

Det kan kjennes uvant i starten, så vi må sikkert øve litt på å si vår mening. Det vi ønsker oss er ikke å få viljen vår hele tiden, men å få gi innspill på viktige ting som skjer på skolen. Kanskje vi kan være med når det skal ansettes nye voksne? Eller vi kan spørres om råd hvis skolen skal pusses opp. Selv om det er godt ment, er det mange skoler som lages etter voksnes ideer om hva som er bra for barn. Da blir det ikke alltid det vi trenger.

Det kan være fint å få være med å snakke om hvordan vi skal ha det sammen på skolen, hva vi skal gjøre sammen som skole, og til og med hvordan skoledagen legges opp med start, slutt og friminutt. For mange er skoledagen ganske vanskelig lagt opp, og noen av oss går glipp av masse viktig undervisning.

Samarbeid om skolepolitikk er viktig

Når de som lager skolepolitikk lurer på hva elevene selv mener, så leser de Elevundersøkelsen. Dette er noe vi SkoleProffer over hele Norge er bekymret for. Det er synd at en undersøkelse som gis til alle elever i Norge ikke spør oss om råd til hva vi tenker kan gjøres klokere. Det er flere grunner til at vi ber dere som lager skolepolitikk i Norge om å bruke noe annet enn elevundersøkelsen når dere skal finne ut hva vi elevene trenger. Her er noen svar som går igjen blant mange om hvorfor Elevundersøkelsen ikke er så nyttig:

  • Mange av oss blir ikke forklart grundig hva svarene skal brukes til, da får vi ikke spesielt lyst til å svare
  • Hvis vi tror at svarene våre skal forandre skolen blir vi skuffet når det ikke følges opp etterpå. Skjer det en gang at læreren ikke følger opp svarene våre så mister mange av oss helt håpet på at det nytter å si fra.
  • Svaralternativene passer ikke alltid med spørsmålene, det gjør det vanskelig å svare godt og riktig for Mange synes ikke svarene blir helt riktige når vi må svare på en skala.
  • Det er ikke alle spørsmålene som vi kan svare på, for eksempel hvis vi aldri har besøkt helsesøster. Når det ikke går an å hoppe over spørsmål må vi av og til finne på.
  • Undersøkelsen er så lang at mange velger å svare tilfeldig for å bli fortere Noen lager mønster, noen svarer dårlig eller bra på absolutt alle spørsmål.
  • Vi sitter ofte sånn at andre elever kan se hva vi skriver. Det gjør det vanskelig og utrygt for mange å svare på om vi for eksempel blir mobbet.
  • Når alle får et eget brukernavn og passord er vi redde for at det ikke er anonymt, og vi svarer ikke ærlig i tilfelle det kan få konsekvenser for en.

Vi har mange gode forslag til hvordan dere kan få vite hva vi trenger uten å bruke skjemaer. Forslagene våre vil kanskje ta mer tid enn sånn undersøkelsen gjøres i dag, men vi er sikre på at dere vil lære mer om hvordan elever i Norge lærer og trives. Og dere trenger helt sanne svar for å lage en skole som funker for oss. Derfor håper vi at ny generell del skriver tydelig at elevenes stemme må tas helt på alvor når norsk skolepolitikk skal lages. En god start er å lage gode måter å invitere oss elever for å gi innspill til den nye læreplanen.

I dag er verdiene i norsk skole respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er veldig fine verdier, men for oss elever er det litt vanskelig å forstå hva det faktisk betyr og hvilke konsekvenser det har at dette er de grunnleggende verdier i skolen. Unge over hele Norge har blitt spurt av Forandringsfabrikken om hva vi synes er viktigst, og de svarene som går igjen er verdiene samarbeid, åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Vi håper dere kan skrive inn disse verdiene som det nye grunnlaget i generell del.

Åpenhet handler om at de voksne på skolen er åpne og ærlige om opplegget på skolen, hva som skal skje nå og hva som skal skje framover. De er nysgjerrige på elevene og vil bli litt kjent med oss. De forteller fra livet sitt, så vi kan bli kjent med dem. Når vi kjenner hverandre er det lettere å kjennes seg trygg i klassen.

Kjærlighet handler om at de voksne bryr seg om elevene og viser oss menneskevarme. De har varmt kroppsspråk med varme øyne og varm stemme. De bruker ord som gjør at barn kan oppleve trygghet. Med varme i bunnen kan voksne sette grenser og ha forventninger. Ikke alle av oss får nok kjærlighet hjemme, og trenger det veldig. Når vi kjenner at en voksen er glad i oss gir det respekt.

Det blir tryggere i klasserommet og roligere inni oss. Det kan hjelpe oss til å bli glad i andre og til å like oss selv.

Ydmykhet handler om at de voksne på skolen lytter, tror på barn og samarbeider. De viser oss at vi  er viktige og at barn er like mye verdt som voksne. De tar oss på alvor hvis vi prøver å fortelle noe som er vanskelig. De voksne tar hovedansvar for at vi har det bra på skolen. Når vi forteller noe vondt så viser de følelser og naturlige reaksjoner. De innrømmer feil, det gir respekt og gjør voksne menneskelige.

Vi har mye kunnskap om hva vi trenger, og alle barn og unge har en mening om livet sitt. Det er lurt at dere voksne spør oss om hva som virker og hva som ikke virker. Når vi får lov til å være med å bestemme gir det oss motivasjon og lyst til å lære. For at ny generell del skal føre til forandring, må vår kunnskap om hvordan skolehverdagen oppleves tas med og brukes med det største alvor. Ta gjerne kontakt hvis dere har noen spørsmål.

Innlegget er skrevet av SkoleProffene og Forandringsfabrikken, ved Mathilde, Mira, Zakaria og Herman.

Takk for innspillene

Vi har fått innlegg fra både lærere, skoleledere, representanter for skoleeiere og andre som engasjerer seg for arbeidet vi nå gjør.

28 innlegg har kommet inn. De har belyst forskjellige aspekter av debatten om ny generell del. Innleggene blir fortsatt liggende på bloggen, så du kan når som helst gå inn å lese bidragene på nytt.

I løpet av vinteren sender vi på høring forslaget til ny generell del. Da blir det også mulighet til å sende inn høringssvar.

«Alle vet jo at Sarah er ei lita hore!»

Det har skjedd mye i Norge siden forrige generelle læreplan ble skrevet i 1993, både i klasserommene og i det samfunnet som møter elevene når skoledagen er over.

I dagens norske skole finner vi ulike religiøse minoriteter, flere elever som er to-språklige, nye roller for jenter og gutter og en større åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold. I tillegg har det vært en ambisjon om å tilrettelegge for elever med nedsatt funksjonsevne. Alle disse endringene gjør at skolen har nye verdiutfordringer. Jeg som Likestillings- og diskrimineringsombud skal jobbe for likestilling og mot diskriminering på alle disse områdene. Et nytt verdidokument er nødvendig for å møte utfordringene i skolen, men planen må være så konkret at det gjør en forskjell i elevenes hverdag. Vi må formulere den generelle lærerplanen slik at vi kan bygge bro mellom verdier og praksis. Målet er å leve våre verdier. Det er min hovedutfordring til kunnskapsministeren.

Noen grupper blir lett usynlige

La oss se på noen eksempler på denne typen utfordringer. I Meld. St. nr. 28. Fag, fordypning, forståelse, står det blant annet om verdigrunnlaget:

«Elevene skal utvikle empati og respekt for andre, og evne til å samarbeide og samhandle»

Verdien om empati og respekt krever av oss at vi faktisk ser alle grupper og tematiserer trakassering, hatytringer og fordommer i forhold til ulike elevers livssituasjon. En gruppe som ofte usynliggjøres er barn og unge med nedsatt funksjonsevne som utsettes for hets, trakassering og vold. Det er grunn til å anta at det er store mørketall på dette området, og at en konsekvens av dette er at temaet ikke er en del av generelle anti-mobbeprogrammer eller relevant undervisning i opplæringssektoren.

Trakassering og vold

Når det gjelder mobbing vet vi også at mange av mobbeprogrammene ikke klarer å ta inn tematikken om seksualisering og seksuell trakassering på en god nok måte.

Jeg er bekymret for at ulike kjønns- og seksualkulturer blant unge ser ut til å fremme seksuell vold og trakassering, blant annet knyttet til russetiden. Det er lite kunnskap om hva som forårsaker denne utviklingen, og hvordan det preger oppfatninger om kjønn og seksualitet, og relasjonen mellom gutter og jenter. Innholdet i seksualundervisningen i grunnskolen og den videregående skole møter ikke disse utfordringene godt nok.

Den teknologiske utviklingen åpner nye arenaer for å utøve mobbing, vold og trakassering. Skadevirkningene av digital trakassering og vold kan være like omfattende og alvorlige som ved fysisk vold. Volden kan dessuten gå fra fysisk til digital vold, og fra digital utpressing til fysiske overgrep. Digital vold omfatter hatytringer, kollektiv trakassering og trusler, digital «stalking», tyveri av identitet, «creepshots», bilder med tekster som fremmer forherligelse av kjønnsbasert og seksuell vold, uønsket spredning av filmer og bilder med seksuelt innhold, hevn-porno og porno uten samtykke. Dette må møtes, også i skolen.

Dagens ungdom har potensiale til å formulere, diskutere og behandle kompliserte spørsmål om mellom-menneskelige forhold, men det forutsetter at skolen stålsetter seg for å peke ut de vanskelige spørsmålene og tematikkene.

De vanskelig temaene krever noe mer og noe nytt

«Opplæringen skal gjøre elevene i stand til å møte livet både sosialt, praktisk og personlig. For at barn og unge skal mestre livet, trenger de å utvikle et positivt selvbilde som åpner for muligheter og valg.». (Meld. St. nr. 28. Fag, fordypning, forståelse).

I dag behandles seksualitet på mange skoler mest som forplantningslære. Vi lærer ungene våre å beskytte seg mot sykdommer og uønskede graviditeter. Det finnes lite plass på timeplanen til å snakke om hvordan flørting, seksualitet og forhold kan bli en trygg og god opplevelse for alle, uansett kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Vi snakker lite om seksuell trakassering og kroppspress, om å spre nakenbilder på nett og om hjelp til å forstå og respektere hverandres grenser. Og hva betyr det at alle elever har tilgang på porno hver eneste dag?

«Det vanskeligste faget har ingen timer», skrev Rita Helgesen, leder i Norsk lektorlag på denne bloggen for et par uker siden. Der er hun i kjernen av problemet, slik jeg ser det.

Verdibasert holdningsarbeid er som alt annet arbeid: Skal du oppnå resultater må du gi det kraft, du må prioritere det, og du må vite hvordan du skal få det til i en travel hverdag. Et verdidokument som den generelle læreplanen kan inneholde så mange fine verdier og formuleringer man bare vil. Men dersom verdiene ikke følges opp med en prioritering og en metodikk som gjør det mulig for skolene å ta dem inn i den praktiske skolehverdagen, har den liten verdi.

Jeg er ikke i tvil om at Norge har noen av verdens beste lærere. Lærere som virkelig ønsker at elevene skal ha samme muligheter til å vokse, lære og trives, uavhengig av hvem de forelsker seg i, hvilken funksjonsevne de har, hvilken religion de bekjenner seg til og hvilket land foreldrene deres kommer fra. Gi dem en generell læreplan som hjelper dem å gjøre det i praksis, ikke bare et dokument med fine ord i. Det er gjennom å legge til rette for handling og praksis at vi kan realisere verdiene i klasserommet, i friminuttene og på skolen.

God jul!
Hilsen Hanne Bjurstrøm
Likestillings- og diskrimineringsombud

Sett verdensarven på timeplanen

Gjennom verdensarvstedene kan skolen blant annet illustrere samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold, både lokalt og globalt. Verdensarven kan også bidra til å lære elevene å tenke kritisk, handle etisk og miljøbevisst. Dette vil gjelde i et historisk perspektiv, og i et nåtidig forvaltningsansvar for vår felles kulturarv. Verdensarven kan også studeres for å få kunnskap om og forstå den nasjonale og globale kulturarven. Dette gir elevene innsikt i kulturelt mangfold.

Føringene ellers i Stortingsmelding 28 viser at det skal bli mer sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket og generell del. Verdensarven gir en slik mulighet, da den omfatter både kultur- og naturarv, samt dokumentarv. Videre har verdensarven en stor tematisk bredde, som ivaretar både tverrfaglighet og dybdelæring.

Vi viser dessuten til dannelsesoppdraget i den generelle delen av læreplanen. Her står det at «god allmenndannelse vil si tilegnelse av konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv». Verdensarven ivaretar alle disse aspektene av dannelsesoppdraget.

Skrevet av:

Anne Haugen Wagn, prosjektleder for verdensarv i læreplanene, Telemark fylkeskommune.
Marianne Mathisen, Nasjonal koordinator for UNESCOs skolenettverk ASPnet i Norge.
Marit Johansson, koordinator for kultur- og verdensarv ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Norden må inn i generell del av læreplanen

Kulturfellesskap og felles verdisett

Det nordiske språk- og kulturfellesskapet er en naturlig og integrert del av norsk språk, kultur og identitet. Norsk og samisk kultur og identitet kan ikke forstås uten en nordisk kontekst. Det settet av verdier som vi bygger samfunnet på og regner som sentrale for Norge, deler vi også med våre naboland. Dette verdifellesskapet legger godt grunnlag for trygge relasjoner, tett samarbeid og felles løsninger.

Felles arbeidsmarked og tett integrasjon

Et tett offisielt nordisk samarbeid har lagt premissene for et felles nordisk studie- og arbeidsmarked og et integrert næringsliv i Norden. Mye av vår velstand bygger på nordisk samhandel.

Det er bred politisk enighet om verdien av det nordiske samarbeidet, og en overveldende folkelig støtte. Med stor enighet blir bevisstheten og holdningen til Norden ofte implisitt, uten tilsynelatende behov for ytterligere forklaring og diskusjon. For at oppvoksende generasjoner skal få ta del i og videreføre det nordiske samarbeidet må imidlertid betydningen og utbredelsen av det synliggjøres.

Nedfelt i nordiske avtaler

Med Helsingforsavtalen har Norge forpliktet seg til å gi undervisning om språk, kultur og samfunnsforhold i de øvrige nordiske land og områder (art.8). Med Deklarasjon om nordisk språkpolitikk søker de nordiske landene å opprettholde de skandinaviske språkene som Nordens samfunnsbærende språk, og å styrke nabospråkundervisningen i skolen. Disse avtalene må arbeides inn og forankres i læreplanverket.

Norden må være del av den grunnleggende rammen

Uten en forankring i generell del står de enkelte kompetansemål om Norden og nabospråk i fare for å virke uvesentlige for en lærer eller elev uten forkunnskap om det nordiske samarbeidet. Undersøkelser viser at nabospråkundervisning ofte nedprioriteres, til og med utelates, på tross av læreplanens kompetansemål om dansk- og svenskforståelse etter 4., 7. og 10. trinn, og at mange norsklærere vurderer nabospråkforståelse som mindre viktig.  Språkfellesskapet er en viktig nøkkel til et tett nordisk samarbeid. Til språket knytter det seg identitet, forståelsesrammer og fellesskap. Nabospråkforståelse gir de unge tilgang til den nordiske samfunnsarenaen, og utvidete muligheter innen studier, arbeid, kultur og samfunn. Læreplanen må bidra til bevissthet om denne kompetansens formål og verdi.

Bedre rustet for fremtiden

I generell del av læreplanen må det komme tydelig fram at Norden er en viktig arena, og at bevissthet og kunnskap om dette styrker de unges mulighet til å ta aktivt del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet, studie- og arbeidsmarkedet, samarbeidet og utviklingen. Slik sørger vi for å stå bedre rustet til å møte framtiden, som individer, nasjon og region.

Om å la barn og unge innta førersetet på vei mot framtida

Om livsmestring i formålsparagrafen:

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong».

Gjennom arbeid med fagene skal elevene oppleve at de tilegner seg kompetanse som gjør dem i stand til å mestre medgang og motgang. Økt kompetanse handler om at elevene tilegner seg ny kunnskap og får utviklet sine holdninger og ferdigheter. Evnene elevene har med seg løftes fram som deres særegne ressurser.  Livsmestring kan elevene tilegne gjennom arbeid med fagene når det legges opp til oppgaver som har en undersøkende tilnærming der det er lov å prøve og å feile for å skaffe seg ny lærdom. Læringsarenaer som stimulerer til ulike samarbeidsmåter kan beskrives i læreplanens generelle del i lærerplanen. Mestringstro er viktig for å oppleve livsmestring. Barn og unge må oppleve mestring i møte med fagene, og arbeidet med fagene må organiseres i arbeidsmåter som stimulerer til mestring av relasjonelle ferdigheter. Læring handler om å bevege seg ut av komfortsonen, og når elevene opplever at de klarer å tilegne seg ny kompetanse – alene eller i fellesskap med andre – øker troen på at de mestrer både motgang og medgang.

Om mangfold i formålsparagrafen:

«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane….Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.»

Vi ønsker oss en generell del som løfter fram mangfold som en verdi. Rammene for hva som er normalt, kan med fordel utvides? I et mangfoldig samfunn må alle utfordres på raushet, på å se hva som skal til for å etablere og ta vare på gode og sunne relasjoner. Det må være fokus på å kunne definere hvem du er og stå opp for seg selv og å kunne sette sine egne grenser. Mennesker som lever i et mangfoldig samfunn må evne å ha relasjoner til annerledestenkende. Den generelle delen kan gjerne beskrive at i demokratisk organiserte samfunn er enkeltindivider en del av en større helhet. Vi står i relasjon og avhengighetsforhold til hverandre og må kunne gi og ta i mot.

Om samskaping og medborgerskap i formålsparagrafen:

«Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»

Vi ønsker oss en generell del der begrepene samskaping og medborgerskap løftes fram som gjennomgående arbeidsformer. Vi beskriver ofte framtida som noe vi ikke vet noe om. Vi mener at det er viktig at elevene får en opplevelse av at de kan være med å sette retning for hvilken vei samfunnet skal ta. Da må de trenes i å medvirke, og de må få en opplevelse av at deres innsats som innbygger i en kommune betyr noe. De må oppleve at det de gjør har en verdi. Samskaping er et begrep som fokuserer på interaksjon, deltakelse og felles problemløsning mellom alle aktørene i skolesamfunnet. Samskaping er en aktiv prosess som fordrer involvering av alle parter fra sitt unike ståsted. Begrepet fremhever på en god måte at alle er med og skaper kvalitetene i læringsmiljøet. Dette mener vi er viktige elementer som også kan bidra til livsmestring. Skolen kan være mer offensive og vise hva elevene har mulighet til å påvirke direkte og hva de kan påvirke indirekte.  Elevene må oppleve at de får tillit og at de kan gi tillit. Barn og unge skal oppleve at de sitter i førersetet i sine liv. Troen på framtiden er viktig for psykisk helse.

Innspill til den nye generelle delen av læreplanen

Her er det vi kom fram til:

Det meningssøkende mennesket

Vi mener at kristendommen har en for fremtredende plass i dokumentet. Vi mener ikke at dette aspektet skal tilsidesettes, men kan nedtones. Vi mener at begrepet kristne verdier kan erstattes med begrepet vestlige verdier som en paraplybetegnelse for verdier som står sentralt i vårt samfunn. Herunder finner en likestilling, legningsfrihet, og religionsfrihet. Vår kultur bør i større grad fremheves uavhengig av kristendommen i et samfunn som i stadig større grad sekulariseres. Opplæringen bør ikke i for stor grad hvile på den arven som kristendommen har gitt landet, men fremheve aspekter som også i stor grad har påvirket vårt levesett,eksempelvis vikingtiden, opplysningstiden, og etterkrigstiden.

Ordbruken i dokumentet er utdatert, og bør skrives på et språk som ligger nærmere dagens tekstspråk.

Det skapende menneske

  • Det er mye repetisjon i teksten som kan fjernes.
  • Ønsker oss et lettere språk.
  • Føy til mer kompetanse om det visuelle innen teknologi.
  • Mye er rettet mot fortiden og håndverksyrker. Mer burde handle om det skapende mennesket i fremtiden. Mer fokus på at det er servicenæringen som er fremtiden.
  • Fremhev barns nysgjerrighet og kreative evner.
  • Side 5 (første side om det skapende mennesket) kan fremheves.
  • Avsnitt 2 på side 6 passer ikke i nåtiden – må skrives om.
  • Føye til IKT på den andre tradisjonen (avsnitt 5 på side 6).
  • Fremheve den kulturelle tradisjon med de kreative fagene. Mer fokus på kreative fag i undervisningen (kunst og håndverk, musikk, sang, dans og ikke minst drama).
  • Fremhev at elevene skal forstå kvaliteten på håndverk og materialer.
  • Egenskapene som står på bunnen av side 7 kan fremheves.
  • Føye til nettvett i forhold til publisering av egne digitale produkter.

Det arbeidende menneske

  • Generelt sett burde utviklingene som har skjedd innen IKT og mulige utviklinger i fremtid (digitale læremidler, økt automatisering f.eks.) tilføyes
  • TILFØY til avsnittet Undervisning og egen læring: læring om læring – det å gjøre elever bevisst sine egne læringsprosesser. FJERN ‘Opplæring må derfor…..læring og eget liv’.
  • FREMHEV i avsnittet Tilpasset opplæring: ‘Omsorg og omtanke….skal utløse kreativ trang, ikke innsnevre den’
  • FREMHEV i avsnittet Formidlingsevne og aktiv læring: ‘En autoritær, ironisk og negativ lærer…selvoppfatning’.
  • FREMHEV i avsnittet Læring som lagarbeid: ‘Med mer utstrakt bruk av teamundervisning og prosjektarbeid…tradisjonelle klasseinndelinger’ og ‘Men lærerne skal fungere ikke bare som instruktører…organisasjonsliv for skolens formål’.

Det allmenndannede menneske.
FJERNES: Vi mener at punkt om konkret kunnskap og helhetlige referanserammer overlapper punkt om felles forståelse i et spesialisert samfunn.

  • FJERNES: Ordbruken i dokumentet er utdatert.
  • FREMHEVES: Opplæringens rolle i felles bakgrunnsinformasjon skal fremheves.
  • FØYES TIL: Det bør føyes til et punkt om at fokus på kreativitet og løsningsorientering skal integreres og gis mer oppmerksomhet i opplæringen.

Det miljøbevisste menneske

  • Fjernes:
    • Utdatert ordbruk
  • Fremheves mer:
    • Praktiske forsøk, stimulering til nytenkning
  • Tilføyes:
    • Behov for fokus på fornybare energikilder. Vær tydelig om at olje/ gass ikke er framtidens energikilder.
    • Redusering av avfallsmengden og resirkulering/ gjenbruk
    • Nordmenns CO2 fotavtrykk burde nevnes (17 tonn/pers i 2015)
    • Effekten av miljøvennlig forbruk dankes ut av generell økning i forbruket. Symbolhandlinger er ikke nok.
    • Norge vil kutte 40% av sine klimautslipp målt fra 1990 innen 2030
  • Merk: Vi oppfatter delen om Det miljøbevisst mennesket som omfattende, utfyllende og innholdsrik. MEN selv de nye læreverkene følger ikke godt nok opp.

Det samarbeidende mennesket

  • Fjerne: Gammeldagse ord og uttrykk.
  • Fremheve: Foreldrenes ansvar (ikke bare deltakelse), elevenes plikter og ansvar.
  • Tilføye: Medienes rolle. Brukerne har gått fra passive tilskuere (se TV) til aktive brukere (internett, sosiale medier).

Det integrerte menneske

Delen burde hete noe annet, da integrering etter hvert har fått litt ulik betydning. Her forstår vi det som det helhetlige mennesket.

* Innholdet er fortsatt veldig relevant og bra. Svært aktuelt i dag. Vi tenker spesielt på at vi får nye landsmenn som kommer med nye kulturer og skikker som vi kan lære av, samtidig som vi er opptatt av at vi tar godt vare på vår kulturarv, demokratiet og samfunnets grunnverdier. Vi ønsker ikke å fjerne noe.

* Organiseringen av målene kan endres. Vi tenker at det siste avsnittet kan flyttes til før kulepunktene.

* Man kan også rydde litt i punktene slik at de som omhandler tilnærmet det samme, står etter hverandre.

Generell del og entreprenørskap

Den generelle delen er et dokument som beskriver samfunnsoppdraget til lærerne og verdigrunnlaget til Norges befolkning godt. Likevel mener vi den generelle delen av læreplanen bør justeres og tilpasses virkeligheten i dagens skole. Med Kunnskapsløftets økte fokus på og konkretisering av læringsutbytte har avstanden mellom Generell del og de spesifikke læreplanene blitt for stor. I dag står vi overfor et valg om en skal tilpasse og konkretisere den generelle delen av læreplanen, eller om man skal ta med seg mere av den generelle delen inn i de fagspesifikke læreplanene og gjøre disse mere fleksible.

Ungt Entreprenørskap mener ja takk, begge deler. Vi mener at den generelle delen av læreplanen skal våge å være konkret når vi diskuterer hvilke kompetanser (Sten Ludvigsen beskriver kompetanser godt i sitt blogginnlegg) vi skal utruste dagens unge med når de skal møte og skape fremtidens samfunn. Den fjerde industrielle revolusjon, det grønne skiftet, demografiske endringer og livet etter oljen er dagens og morgendagens største utfordringer om vi tar utgangspunkt i den kunnskapen vi har i dag. Men vi må også vektlegge kompetanser som kan møte utfordringene vi ennå ikke ser konturene av slik Else Berit Kyte, kommunalsjef oppvekst i Voss kommune presiserer i sitt blogginnlegg.  Utdanningssystemet må forberede elever på et liv der de ser at de har mulighet til å være aktive medskapere av fremtiden.

Vi bruker samlebegrepet entreprenørskapskompetanse om de overordnede og universelle kompetansene vi mener er nødvendige for at dagens unge ser muligheter til å påvirke samfunnet og være med på å skape verdi for andre, kulturelt, økonomisk og sosialt:

  • Omverdenkompetanse kan forstås som kunnskap om og forståelse av verden rundt oss lokalt og globalt
  • Kreativitets- og innovasjonskompetanse hvor førstnevnte er evnen til å se muligheter og skape idéer individuelt og i samspill med andre, mens innovasjonskompetanse er å ta disse idéene i bruk.
  • Handlingskompetanse kan beskrives som evne og lyst til å ta ansvar for aktiviteter og oppgaver, samt løse, iverksette og realisere aktivitetene og oppgavene innenfor en bestemt kontekst.

Samtidig er dette kompetanser det er mulig å konkretisere og ta med seg inn i de fagspesifikke læreplanene, hvor man kan spille på de enkelte skoler og læreres erfaring, kompetanse og egenart når en velger metode og vurdering.

Vår erfaring er at utdanningen må legge til rette for læring som inneholder verdiskaping, erfaringslæring, kreativitet, samarbeid mellom skole og lokalsamfunn og tverrfaglighet for å oppnå disse kompetansene.

Legger man til rette for dette allerede i Generell del av læreplanen, slik stortinget ba om i sin behandling av Stortingsmelding 28, vil man gjøre denne til et konkret arbeidsverktøy som også vil være lett å kjenne igjen når en skal begynne arbeidet med de fagspesifikke læreplanene. Vi stiller likevel spørsmål til om det er mulig, og formålstjenlig, å måle verdiene vi finner beskrevet i formålsparagrafen og Generell del. Entreprenørskapskompetanse, skaperkraft og kreative evner kommer nemlig til syne på forskjellig måte fra person til person. Derfor bør den Generelle delen være overordnet og legge premissene for undervisningen, slik at vi sikrer at disse kompetansene får et fritt spillerom i skole og samfunnsliv.

Demokrati og medborgerskap i ny generell del og læreplaner for fag

Når grunnleggende verdier som demokrati og medborgerskap skal implementeres og aktualiseres i fagene og skolens praksis er det en forutsetning at delene i læreplanverket henger logisk sammen. Skolens mandat er formulert i formålsparagrafen og understreker verdier som støtter opp om menneskerettighetene og demokratiet som politisk styreform. Generell del kan, ideelt sett, fungere som et bindeledd mellom formålsparagrafen og fagplanene. Den fungerer ikke helt slik i dag, kanskje først og fremst fordi det er ulike demokratiforståelser i de ulike delene av læreplanen. Formålsparagrafen kan beskrives som menneskerettslig, visjonær og ideell; generell del bygger på en tykk demokratiforståelse og er opptatt av det vi har felles, for eksempel tradisjoner og kulturell egenart; mens LK06 er basert på en tynn demokratiforståelse som vektlegger kunnskapstilegnelse og kompetanseutvikling som avgjørende for elevenes deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. I dagens læreplanverk er dette en svakhet, særlig samfunnsmandatet kommuniseres sprikende og uklart, og det blir vanskelig for lærerne å få en klar forståelse av hva læreplanen egentlig pålegger dem. Undersøkelser vi har gjort viser at lærere fortolker mandatet forskjellig, og konsekvensen er at vektleggingen av demokrati og medborgerskap er ulik fra skoleklasse til skoleklasse. Når vi tar i betraktning at dagens demokrati er stort, komplekst og vanskelig å navigere i kan dette få uheldige følger for elevene som skal tilegne seg demokratikompetanse. Nå får elevene variert opplæring avhengig av hvilke lærer de har og hvor mye læreren kan om demokrati og demokratiopplæring.

En viktig funksjon for ny generell del blir derfor å klargjøre hva vi legger i demokrati og medborgerskap. En annen funksjon er å tydeliggjøre demokratimandatet på en måte som peker i samme retning som fagene og dermed får konsekvenser for opplæringen. Demokrati og medborgerskap er begreper som kan gis mange fortolkninger. I norsk skole har vi tradisjonelt bygget på en demokratiforståelse som er både sosial og liberal. Det sosiale handler om skolens utjevningsmandat; fellesskolen som skal sørge for at alle har de samme mulighetene. Det liberale kan oversettes med det vidsynet som artikuleres i formålsparagrafen. I læreplanene for fag formidles disse verdiene gjennom formålet for faget, og i klasserommet gjennom lærerens praksis, lærebøkene og valget av hvilke kunnskap elevene skal tilegne seg i skolen.

Demokrati og medborgerskap henger også sammen med den demokratiske praksisen. Den uttrykkes blant annet i hvordan skolen fungerer som institusjon, organiseringen av skolehverdagen, fagseleksjon, forventningene til elevene, elevsynet og hvordan elevene vurderes. Det blir derfor helt sentralt at den demokratiske praksisen knyttes til en demokratifortolkning, og at dette gjenspeiles i læreplanene for fag. Det kan innvendes at det ikke er mulig å lage en definisjon på hva demokrati er ettersom demokratiet er i stadig utvikling og at det er en direkte sammenheng mellom demokratiet og de medborgerne som sammen utgjør dette. Dette er et av skolens paradokser når det gjelder demokratiopplæring, elevene skal lære å støtte opp om demokratiet samtidig som vi ønsker at de skal utvikle evne til kritisk å ta stilling til det samfunnet de er en del av. Dette er en innvending en bør være bevisst når den Generelle Delen og læreplanene for fag skal revideres. Måten å møte dette paradokset på er å videreutvikle det sosiale og liberale og holde på ambisjonene om å ha en skole som inkluderer alle. Det betyr kanskje at vi i større grad må tenke utenfor det som i dag heter felles referanserammer i Generell Del og heller forsterke betydningene av det mangfoldige fellesskapet (se også Foros’ innlegg) Norge har blitt.

Ludvigsen-utvalgets forslag om fordypning i fagene er et godt utgangspunkt for å knytte det faglige sterkere til det demokratiske. Alle fagene i norsk skole er fag som er viktige for demokratisk deltagelse. Det betyr ikke at alle elevene kan bli like god i alt, men det gir kanskje mulighet for flere elever å tilegne seg grunnleggende faglig kompetanse. I tillegg åpner dette muligens for at flere lærere gis anledning til å utvikle sin egen pedagogiske faglighet, for eksempel ved at det gir mer tid til å variere opplæringen med alternative undervisningsmetoder. Elevgenerasjonen er kreativ, skapende og innovativ, mange elever har bred kulturell og språklig kompetanse, og mange er opptatt av estetiske, musikalske og kunstneriske uttrykksformer. Veldig ofte skiller elevene mellom det som skjer i skolen og det som skjer etter skoletid – i stedet for å bringe ungdomskulturen inn i skolen. Dette kan føre til at vi går glipp av perspektiver og ideer som er nytenkende, innovative og utviklende. Det kan også føre til at det som skjer i skolen, inkludert demokrati og medborgerskap, ikke gir mening for elevene og derfor ikke oppleves som relevant for dem.

I Generell del og læreplanene for fag bør det fremkomme en klar demokratisk ambisjon som inkluderer alle. Lærerne må få tid og anledning til faglig dybdelæring som forankres i tydelige demokratiske verdier. Disse verdiene må få relevans for det elevene driver med i sitt daglige liv, både i og utenfor skolen.

Derfor trenger vi mer økonomiopplæring i skolen

Når vi ser denne sammenhengen, er det ekstra betenkelig at bare 10 prosent opplever opplæringen innen personlig økonomi i skolen som bra eller svært bra, ifølge undersøkelsen, som ble gjennomført av NyAnalyse og Norstat blant drøyt 1000 personer i hele Norge. Misnøyen er spesielt sterk blant de yngre, som har de ferskeste erfaringene med skolen.

Mange mener mye om hva som er viktig i skolen. Men når det gjelder økonomi, er det ikke bare viktig, det har også blitt mye viktigere enn det var før.

Historisk sett er det ikke lenge siden de fleste av oss produserte vår egen mat. Kolonialbutikken solgte kun eksklusive varer fra koloniene. Pensjonssparing var å få mange barn og legge unna litt penger i madrassen. Hadde vi penger i banken kledde vi oss i våre fineste klær når vi gikk for å be om uttak. Kredittkort eksisterte ikke, og bare konger gikk i luksusfella.

I dag er bildet et annet. Hver dag møter vi kompliserte og avgjørende økonomiske valg som våre foreldre og besteforeldre aldri kunne drømme om.

La oss begynne med ungdommen: Kravene til utdanning øker og påvirker i stadig større grad senere inntekter. Dette gjør at det er viktigere enn noen gang å velge riktig og fullføre utdanningsløpet.

Så er det ut i arbeidslivet: Stadig flere av oss vil ha mange ulike arbeidsgivere, og kanskje også være vår egen arbeidsgiver. Her er det mange fallgruver. Jobbsikkerheten blir dårligere. Du må kanskje selv ta stilling til ting som forsikring og pensjon, og du trenger sannsynligvis en buffer for å håndtere uventet inntektsbortfall.

Pensjon er en sak for seg selv. Den som hadde pensjon tidligere, hadde normalt en ytelsespensjon, altså en garantert andel av inntekten i pensjonstiden. Nå har stadig flere innskuddspensjon, hvor avkastningen kommer an på utviklingen på børsen, og på dine egne investeringsvalg.

Lån har de fleste av oss. Også her er valgene uendelig mange flere enn før. Når det gjelder boliglån, er rammelån uten krav til nedbetaling blitt stadig vanligere. Det kan være et godt tilbud, men det fjerner den tvungne sparingen som lå i avdragene på et normalt lån.

Og så har vi de enda farligere lånene, kredittkort og forbrukslån med svært høy rente. Slike lån er nå tilgjengelige over alt og roter dessverre til økonomien for mange av oss.

Det er ikke bare lån som er blitt mer komplisert. Spareprodukter så eksotiske at en finansprofessor ikke ville ha hørt om dem for et par tiår siden, er nå tilgjengelige for oss alle. Vi kan med et par tastetrykk foreta risikable veddemål på for eksempel utviklingen i råvarepriser, valutaer eller aksjeindekser.

Vi ser også fremveksten av «peer to peer lending», eller «kompislån» på norsk, altså at andre enn banker låner penger direkte til låntakere. Samtidig reiser Bitcoin og andre såkalte «blockchain»-teknologier grunnleggende spørsmål om hva penger egentlig er.

Innholdet i skolen speiler samfunnsutviklingen. Det er mindre salmevers og latin i dagens skole. Den stadig mer kompliserte økonomien vi står overfor må også påvirke hva vi lærer i skolen.